Imperativ

Van Wiktionary

Pruus[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

Imperativ m /'ɪm.pe.ʁa.ti:f/

  1. (spraoklieër) imperatief
Synoniem
Aafkómstig van "https://li.wiktionary.org/w/index.php?title=Imperativ&oldid=695200"