appel

Van Wiktionary

Algemein Gesjreve Limburgs[bewirk]

Zelfsjtendig naamwaord[bewirk]

appel m (Nederlands: appel)

Verbuging

eppel/appele, eppelke


e deil appele

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

appel m /apəl/

  1. (aeteswaar) 'n rónj, aetbaar vröch mit wit vröchtevleis en 'n roeaj, gruuen of gael sjil; de vröch vannen appeleboum
Aafbraeking
  • ap-pel
Aafleijinge
Verwantje wäörd
Zagswies
  • dore zoeren appel haer biete: 't ónaangenaamp doorstaon veur in 'ne baeteren toestandj te kómme
  • Nao nuujjaor höbbe de appele gouje steelkes.
Vermeljing
  • Bakkes, Pierre: Mofers Waordebook, Stichting Mofers Waordebook (2007); p. 67.

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif appel appele appelen
IPA /apəl/ /apə̽lə/ /apə̽lən/
dim. sjrif eppelke eppelken eppelkes
IPA /æpe̽l̥kʲe/ /æpe̽l̥kʲen/ /æpe̽l̥kʲes/ /æpe̽l̥kʲez/
dat. sjrif appel appele appelen
IPA /apəl/ /apə̽lə/ /apə̽lən/
inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif appel eppel
IPA /apəl/ /æpel/
dim. sjrif eppelke eppelken eppelkes
IPA /æpe̽l̥kʲe/ /æpe̽l̥kʲen/ /æpe̽l̥kʲes/ /æpe̽l̥kʲez/
dat. sjrif appel eppel
IPA /apəl/ /æpel/
Raod

't Mieëvaad det me van oearsprónk in Mofert broekdje is appele, sónger umlaut.

In anger spraoke[bewirk]

bewirk
  • Algemein Gesjreve Limbörgs: appel


Nederlandjs[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

appel g /'a.pəl/

  1. appel

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
nom.: appel appels
appelen
dim.: appeltje appeltje