euverbaetering

Van Wiktionary

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

euverbaetering v /ǿ:vərbɛ́:te̽rɪŋ/

  1. 't versjiensel van 't make van 'ne spraokkundige faeler wen me dink zoea juus 'ne faeler te verkómme
Aafbraeking
  • eu-ver-bae-te-ring
Samestèlling

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif euverbaetering euverbaeteringe euverbaeteringen
IPA /ǿ:vərbɛ́:te̽rɪŋ/ /ǿ:vərbɛ́:te̽rɪŋe/ /ǿ:vərbɛ́:te̽rɪŋen/
dim. sjrif euverbaeteringske euverbaeteringsken euverbaeteringskes
IPA /ǿ:vərbɛ́:te̽rɪ̽ŋ̊skʲe/ /ǿ:vərbɛ́:te̽rɪ̽ŋ̊skʲen/ /ǿ:vərbɛ́:te̽rɪ̽ŋ̊skʲes/ /ǿ:vərbɛ́:te̽rɪ̽ŋ̊skʲez/

In anger spraoke[bewirk]