tóng

Van Wiktionary
Gank nao: navigatie, zeuke
tóng: e kaomdeil emóndj.

Lèmbörgsj

Oetspraok

Aafkóms

  • E Lèmbörgsj heimwaordj aafkómstig oed g'm Aadlèmbörgsje es Tọng(a).

Zèlfstenjig naomswaordj

tóng m ènde w

  1. (Hoeaglèmbörgsj) E bewaegelik kaomdeil i g'm mónje, det gebroek wuuerdj bie g'm spraeke, preuve, kówwe, slikken èn g'm sjoean haaje dèr bieter.
  2. (Hoeaglèmbörgsj) 'd Get det gespraoke wuuertj.
  3. (Hoeaglèmbörgsj) E get det de vórm eins tóngs haet, wie 'ne landjstóng ódder 'ne sjoonstóng.
  4. (Hoeaglèmbörgsj) Solea solea: 'ne platvisj.
  5. (Hoeaglèmbörgsj) 'd Oetkómmendj deil bie e slótte.
  6. (Hoeaglèmbörgsj) E-n óngerdeil eins klanksmaekers.

Buging


(Hoeaglèmbörgsj)
inkelvaadj mieëvaadj
gans avig klènder splintjer gans avig klènder splintjer
èègenersval tóng dóng töngske döngske töng döng töngskes döngskes
èègedómsval tóngs, tóng dóngs, dóng töngskes döngskes töng döng töngskes döngskes
richtingsval tónges dónges tóngeske dóngeske tóngese dóngese tóngeskes dóngeskes
rèèksval tónge, tóng dónge, dóng töngske döngske töng döng töngskes döngskes
veurwèrpsval tóng dóng töngske döngske töng döng töngskes döngskes
achterval
oetroopsval
middelsval

Euverzèttinger