tóng

Van Wiktionary

'n tóng [1]
'n tóng [4]

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

tóng v /tʊ̀ŋ/

  1. (liefdeil) e bewaegelik liefdeil inne móndj det me gebroek bie 't spraeke, preuve, kawwe, slikken en 't zuver haje van 't gebeet
  2. (euverdrechtelik) get det gespraoke wuuert
  3. (euverdrechtelik) get det 'ne vorm wie 'n [1] haet
  4. (bieëster) Solea solea: 'ne platvis dae inne zieë laef
  5. (meziek) 'n óngerdeil van 'n insterment, bestäöndje oet 'ne metale remel det prónt in e fraem pas
Aafbraeking
  • tóng
Synoniem
Aafleijinge
Verwantje wäörd
Zagswies
  • haor oppe tóng höbbe
  • de tóng heim höbbe laote ligke: neet väöl zègke, neet väöl kalle
  • de tóng laote kieke: de tóng oete móndj staeke

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif tóng tónge tóngen
IPA /tʊ̀ŋ/ /tʊ́ŋə/ /tʊ́ŋən/
dim. sjrif tungske tungsken tungskes
IPA /tø̀ŋ̊skə/ /tø̀ŋ̊skən/ /tø̀ŋ̊skəs/ /tø̀ŋ̊skəz/

In anger spraoke[bewirk]

[1]

[4]

Wirkwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

tóng /tʊ̀ŋ/

  1. (neet-lemma) inkelveljigen ieëste-persoeansvorm (ich) innen hujigen tied van tónge
  2. (neet-lemma) inkelveljige gebi-jjendje wies van tónge
Aafbraeking
  • tóng