Naar inhoud springen

prulletig

Van Wiktionary

Mofers

[bewirk]

Bieveugelik naamwaord

[bewirk]

Lemma

[bewirk]

prulletig /pr̥ǿlə̽tɪç/

  1. wie 'ne prul, gojekoup en nötteloos
Aafbraeking
  • prul-le-tig
Samestèlling

Verbuging

[bewirk]
inkelvaad mieëvaad predikatief
mannelik vrouwelik ónziejig geslechtelik ónziejig
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
positief sjrif prulletige prulletigen prulletige prulletig prulletige prulletig prulletig
IPA /pr̥ǿlə̽tɪʝe/ /pr̥ǿlə̽tɪʝen/ /pr̥ǿlə̽tɪʝe/ /pr̥ǿlə̽tɪç//pr̥ǿlə̽tɪʝ/ /pr̥ǿlə̽tɪʝe/ /pr̥ǿlə̽tɪç//pr̥ǿlə̽tɪʝ/ /pr̥ǿlə̽tɪç//pr̥ǿlə̽tɪʝ/
kómparatief sjrif prulletigere prulletigeren prulletiger prulletiger prulletiger prulletiger prulletigert
IPA /pr̥ǿlə̽tɪʝərə/ /pr̥ǿlə̽tɪʝərən/ /pr̥ǿlə̽tɪʝər/ /pr̥ǿlə̽tɪʝər/ /pr̥ǿlə̽tɪʝər/ /pr̥ǿlə̽tɪʝər/ /pr̥ǿlə̽tɪʝər̥t/ /pr̥ǿlə̽tɪʝərd/
superlatief sjrif prulletigste prulletigsten prulletigste prulletigste prulletigste prulletigste prulletigste
IPA /pr̥ǿlə̽tɪçste/ /pr̥ǿlə̽tɪçsten/ /pr̥ǿlə̽tɪçste/ /pr̥ǿlə̽tɪçste/ /pr̥ǿlə̽tɪçste/ /pr̥ǿlə̽tɪçste/ /pr̥ǿlə̽tɪçste/
partitief sjrif prulletigs
IPA /pr̥ǿlə̽tɪçs/ /pr̥ǿlə̽tɪʝz/
inkelvaad mieëvaad
flexieadverbiaal
(positief)
sjrif (wie) prulletigs (toe) (wie) prulletig (geer)
IPA /wì: pr̥ǿlə̽tɪçs tú:/ /wì: pr̥ǿlə̽tɪç ʝ̊é:r/
flexieadverbiaal
(kómparatief)
sjrif (wie) prulletigers (toe) (wie) prulletigertj (geer)
IPA /wì: pr̥ǿlə̽tɪʝər̥s tú:/ /wì: pr̥ǿlə̽tɪʝər̥c ʝ̊é:r/

In anger spraoke

[bewirk]
bewirk

Biewaord

[bewirk]

Neet-lemma

[bewirk]

prulletig /pr̥ǿlə̽tɪç/

  1. (neet-lemma) op 'n [↑] meneer
Aafbraeking
  • prul-le-tig

Verbuging

[bewirk]
adverbiaal
radikaal liaison
positief sjrif prulletig
IPA /pr̥ǿlə̽tɪç//pr̥ǿlə̽tɪʝ/
kómparatief sjrif prulletiger
IPA /pr̥ǿlə̽tɪɣər/
superlatief sjrif prulletigste
IPA /pr̥ǿlə̽tɪçste/