slup

Van Wiktionary
Naar navigatie springen Naar zoeken springen

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

slup m /sl̥øp/

  1. (kleier) e stök stóf van e kleierstök (veural ei det örges oethingk wen det zich neet huuert)
    De mèlk kaok tich euver; dao hingk tich 'ne slup van 't haemb oete bóks.
Aafbraeking
  • slup
Net get anges gesjreve
Aafleijinge
Verwantje wäörd
Zagswies
  • inne slup loupe: in 't slaopgood loupe

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif slup sluppe sluppen
IPA /sl̥øp/ /sl̥øb/ /sl̥øpə/ /sl̥øpən/
dim. sjrif slupke slupken slupkes
IPA /sl̥øpkə/ /sl̥øpkən/ /sl̥øpkəs/ /sl̥øpkəz/
dat. sjrif slup sluppe sluppen
IPA /sl̥øp/ /sl̥øb/ /sl̥øpə/ /sl̥øpən/

In anger spraoke[bewirk]