Naar inhoud springen

stertbieter

Van Wiktionary

'ne stertbieter [2]

Mofers

[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord

[bewirk]

Lemma

[bewirk]

stertbieter m /stǽrdbí:ter/ > /stæ̀rdbí:ter ~ stærdbí:ter/

  1. e bieës det zich ummer inne stert bietj
  2. e mythisch waezen inne vorm van 'n slang of 'nen draak det 'ne krink vörmp doordet 't zich inne stert bietj
Aafbraeking
  • stert-bie-ter
Samestèlling

Verbuging

[bewirk]
inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif stertbieter stertbieters
IPA /stæ̀rdbí:ter/ /stæ̀rdbí:ter̥s//stæ̀rdbí:terz/
dim. sjrif stertbieterkestertbieterken stertbieterkes
IPA /stæ̀rdbí:te̽r̥kʲe//stæ̀rdbí:te̽r̥kʲen/ /stæ̀rdbí:te̽r̥kʲes//stæ̀rdbí:te̽r̥kʲez/
dat. sjrif stertbieter stertbieters
IPA /stæ̀rdbí:ter/ /stæ̀rdbí:ter̥s//stæ̀rdbí:terz/

In anger spraoke

[bewirk]

[1]

[2]