sviga

Van Wiktionary
Naar navigatie springen Naar zoeken springen

Internasjonalspellingslèmbörgsj

Oetspraok

  • IPA: /ˈzwìːɣə/

Wèrkwaordj

sviga

  1. Zwiege.

Voging

Voging ven g'm wèrkwaorje sviga
noetied dentied aanvogendje noetied aanvogendjen dentied
ich svig,
svige
ich sveg ich svige,
sviger
ich svege,
sveger
du svichs du svegs du svige,
sviger
du svege,
sveger
svich,
svidd
sveg svige,
sviger
svege,
sveger
ver svige,
svigen
ver svege,
svegen
ver svige,
svigen
ver svege,
svegen
ger svig ger sveg ger svige,
svigen
ger svege,
svegen
si svige,
svigen,
svigenð
si svege,
svegen,
svegenð
si svige,
svigen
si svege,
svegen
denaaftied bijjingswies deilwäörj
ich sveig,
sveigi
ver sveigu,
sveigun
iv. svig! nd. sviganð,
svigenð
du sveigs ger sveig,
svêich
tv. svig!
svich!
dd. gesvege,
gisveigi
sveig,
sveigi
si sveigu,
sveigunð
mv. svig! zj. svigantära,
svigentäre
lv. svichsa ov. svêigga öv. svig! vw. sviga,
svige


Achterhed