Naar inhoud springen

woesjel

Van Wiktionary

Mofers

[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord

[bewirk]

Lemma

[bewirk]

woesjel m /wuʃəl/

  1. e bieës det me gaer zów wille keure (wie 'ne sjoeathóndj)
    Och, det is mich toch e wuusjelke; dem zóds te dich zoea mit heives numme.
Aafbraeking
  • woesj-el

Verbuging

[bewirk]
inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif woesjel woesjelewoesjelen
IPA /wuʃəl/ /wuʃə̽lə//wuʃə̽lən/
dim. sjrif wuusjelkewuusjelken wuusjelkes
IPA /wʉ̜ʃə̽l̥kə//wʉ̜ʃə̽l̥kən/ /wʉ̜ʃə̽l̥kəs//wʉ̜ʃə̽l̥kəz/
dat. sjrif woesjel woesjelewoesjelen
IPA /wuʃəl/ /wuʃə̽lə//wuʃə̽lən/