bieter

Van Wiktionary

Algemein Gesjreve Limburgs[bewirk]

Zelfsjtendig naamwaord[bewirk]

bieter m (Nederlands: tand, kies)

Sinneniem
Verbuging

bieters, bieterke


Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

bieter m /bí:ter/

  1. emes dae of e bieës det bietj
  2. (synoniem) (euverdrechtelik) (in verkleinvorm en mieëvaad) anger waord veur tandj (gezag taenge kinjer)
Aafbraeking
  • bie-ter
Samestèlling
Zagswies
  • de bieterkes: tenj (gezag taenge kinjer)
    Kóm nao baove; poets de bieterkes en dan roetsj inne kejoetsj!

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif bieter bieters
IPA /bí:ter/ /bí:ter̥s/ /bí:terz/
dim. sjrif bieterke bieterken bieterkes
IPA /bí:te̽r̥kʲe/ /bí:te̽r̥kʲen/ /bí:te̽r̥kʲes/ /bí:te̽r̥kʲez/
dat. sjrif bieter bieters
IPA /bí:ter/ /bí:ter̥s/ /bí:terz/

In anger spraoke[bewirk]

[1]