ketter

Van Wiktionary

luuj die es ketter oppe brandjstapel gesmete waerdje

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

ketter m /kʲæter/

  1. (kirk) emes dae aafwiek van 't kirkelik glouf of emes dae de lieër vanne kirk äöpelik bekritiseert
Raod

Bakkes vertaaltj dit waord mit godloochenaar. 't Is óndudelik of dan de beteikenis van dit waord aafwiek van 't Nederlandjs of det de euverzitting neet doug.

Aafbraeking
  • ket-ter
Synoniem
Aafleijinge
Zagswies
  • vloke wie 'ne ketter: ónbehieërs vloke
Vermeljing
  • Bakkes, Pierre: Mofers Waordebook, Stichting Mofers Waordebook (2007); p. 185.

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif ketter ketters
IPA /kʲæter/ /kʲæter̥s/ /kʲæterz/
dim. sjrif ketterke ketterken ketterkes
IPA /kʲæte̽r̥kʲe/ /kʲæte̽r̥kʲen/ /kʲæte̽r̥kʲes/ /kʲæte̽r̥kʲez/
dat. sjrif ketter ketters
IPA /kʲæter/ /kʲæter̥s/ /kʲæterz/

In anger spraoke[bewirk]

Wirkwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

ketter /kʲæter/

  1. (neet-lemma) inkelveljigen ieëste-persoeansvorm (ich) innen hujigen tied van kettere
  2. (neet-lemma) inkelveljige gebi-jjendje wies van kettere
Aafbraeking
  • ket-ter