abseluut

Van Wiktionary

Algemein Gesjreve Limburgs[bewirk]

Bieveuglik naamwaord[bewirk]

abseluut (Nederlands: absoluut)

Verbuging

abselute m/v/p, abseluter, abseluutste


Mofers[bewirk]

Bieveugelik naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

abseluut /ab̥sə'lʉ̜́:t/

  1. door nieks begrens, van 'n ónbepirkdje geljigheid of verbónjenheid
  2. (pólletiek) 'n ónbegrensdje hieërsjappie betreffendj of höbbendj
  3. aafgezunjerd betrach
Aafbraeking
  • ab-se-luut
Synoniem
Aafleijinge
Vermeljing
  • Bakkes, Pierre: Mofers Waordebook, Stichting Mofers Waordebook (2007); p. 59.

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad predikatief
mannelik vrouwelik ónziejig geslechtelik ónziejig
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
positief sjrif abselute abseluten abselute abseluut abselute abseluut abseluut
IPA /ab̥sə'lʉ̜́:tə/ /ab̥sə'lʉ̜́:tən/ /ab̥sə'lʉ̜́:tə/ /ab̥sə'lʉ̜́:t/ /ab̥sə'lʉ̜́:d/ /ab̥sə'lʉ̜́:tə/ /ab̥sə'lʉ̜́:t/ /ab̥sə'lʉ̜́:d/ /ab̥sə'lʉ̜́:t/ /ab̥sə'lʉ̜́:d/
kómparatief sjrif abselutere abseluteren abseluter abseluter abseluter abseluter abselutert
IPA /ab̥sə'lʉ̜́:tərə/ /ab̥sə'lʉ̜́:tərən/ /ab̥sə'lʉ̜́:tər/ /ab̥sə'lʉ̜́:tər/ /ab̥sə'lʉ̜́:tər/ /ab̥sə'lʉ̜́:tər/ /ab̥sə'lʉ̜́:tər̥t/ /ab̥sə'lʉ̜́:tərd/
superlatief sjrif abseluutste abseluutsten abseluutste abseluutste abseluutste abseluutste abseluutste
IPA /ab̥sə'lʉ̜́:tstə/ /ab̥sə'lʉ̜́:tstən/ /ab̥sə'lʉ̜́:tstə/ /ab̥sə'lʉ̜́:tstə/ /ab̥sə'lʉ̜́:tstə/ /ab̥sə'lʉ̜́:tstə/ /ab̥sə'lʉ̜́:tstə/
partitief sjrif abseluuts
IPA /ab̥sə'lʉ̜́:ts/ /ab̥sə'lʉ̜́:dz/
inkelvaad mieëvaad
flexieadverbiaal
(positief)
sjrif (wie) abseluuts (toe) (wie) abseluutj (geer)
IPA /wì: ab̥sə'lʉ̜́:ts tú:/ /wì: ab̥sə'lʉ̜́:c ʝ̊é:r/
flexieadverbiaal
(kómparatief)
sjrif (wie) abseluters (toe) (wie) abselutertj (geer)
IPA /wì: ab̥sə'lʉ̜́:tər̥s tú:/ /wì: ab̥sə'lʉ̜́:tər̥c ʝ̊é:r/
Raod

De kómparatief enne superlatief kómme praktisch neet veur.

Allewiel wuuert dit waord ónger invlood van 't Nederlandjs ouch waal kortklinkerig oetgespraoke.

In anger spraoke[bewirk]

[1]

bewirk


Biewaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

abseluut /ab̥sə'lʉ̜́:t/

  1. (neet-lemma) op 'n [↑] meneer
  2. (synoniem) (euverdrechtelik) anger waord veur zeker
  3. (euverdrechtelik) in volle maot
  4. (euverdrechtelik) in edere val
Aafbraeking
  • ab-se-luut
Verwantje wäörd

Verbuging[bewirk]

adverbiaal
radikaal liaison
positief sjrif abseluut
IPA /ab̥sə'lʉ̜́:t/ /ab̥sə'lʉ̜́:d/
kómparatief sjrif abseluter
IPA /ab̥sə'lʉ̜́:tər/
superlatief sjrif abseluutste
IPA /ab̥sə'lʉ̜́:tstə/

In anger spraoke[bewirk]

[1]