brandjstóf

Van Wiktionary

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

brandjstóf v /bráɲ̊ɟ̊stʊf/

  1. 'n stóf wo m'n innerzjie oet verkrieg door 't op te staoken of middels 'n anger sjemisch percès, die gebroek wuuert veur e mesjien mit aan te drieve
Aafbraeking
  • brandj-stóf
Aafleijinge
Samestèlling

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif brandjstóf brandjstóffe brandjstóffen
IPA /bráɲ̊ɟ̊stʊf/ /bráɲ̊ɟ̊stʊv/ /bráɲ̊ɟ̊stʊfə/ /bráɲ̊ɟ̊stʊfən/
dim. sjrif brandjstufke brandjstufken brandjstufkes
IPA /bráɲ̊ɟ̊støfkʲe/ /bráɲ̊ɟ̊støfkʲen/ /bráɲ̊ɟ̊støfkʲes/ /bráɲ̊ɟ̊støfkʲez/
Raod

d'n Diminutief kump praktisch neet veur.

In anger spraoke[bewirk]