kultefater

Van Wiktionary

'ne kultefater

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

kultefater m /kǿl̥tə'fà:tər/

  1. (landjboew) e landjboewwirktuug mit króm tenj womit 'nen akker óndeep losgemaak wuuert veur 't ónkroed mit taenge te gaon
Aafbraeking
  • kul-te-fa-ter
Aafleijinge

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif kultefater kultefaters
IPA /kǿl̥tə'fà:tər/ /kǿl̥tə'fà:tər̥s/ /kǿl̥tə'fà:tərz/
dim. sjrif kultefaeterke kultefaeterken kultefaeterkes
IPA /kǿl̥tə'fɛ̀:te̽r̥kʲe/ /kǿl̥tə'fɛ̀:te̽r̥kʲen/ /kǿl̥tə'fɛ̀:te̽r̥kʲes/ /kǿl̥tə'fɛ̀:te̽r̥kʲez/
dat. sjrif kultefater kultefaters
IPA /kǿl̥tə'fà:tər/ /kǿl̥tə'fà:tər̥s/ /kǿl̥tə'fà:tərz/

In anger spraoke[bewirk]

Wirkwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

kultefater /kǿl̥tə'fà:tər/

  1. (neet-lemma) inkelveljigen ieëste-persoeansvorm (ich) innen hujigen tied van kultefatere
  2. (neet-lemma) inkelveljige gebi-jjendje wies van kultefatere
Aafbraeking
  • kul-te-fa-ter