parremaeter

Van Wiktionary

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

parremaeter m /parə̽mɛ̀:ter/

  1. 'n waerd die kónstant en ónverangerd aangehaje wuuert bie 'n proof, vergelieking of 'n beraekening, mer aangepas wuuert in anger versies daovan
Aafbraeking
  • par-re-mae-ter

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif parremaeter parremaeters
IPA /parə̽mɛ̀:ter/ /parə̽mɛ̀:ter̥s/ /parə̽mɛ̀:terz/
dim. sjrif parremaeterke parremaeterken parremaeterkes
IPA /parə̽mɛ̀:ter̥kʲe/ /parə̽mɛ̀:ter̥kʲen/ /parə̽mɛ̀:ter̥kʲes/ /parə̽mɛ̀:ter̥kʲez/
dat. sjrif parremaeter parremaeters
IPA /parə̽mɛ̀:ter/ /parə̽mɛ̀:ter̥s/ /parə̽mɛ̀:terz/

In anger spraoke[bewirk]