sjelp

Van Wiktionary
Naar navigatie springen Naar zoeken springen

sjelpe

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

sjelp v /ʃǽl̥p/

  1. (bieëster) 'n oetwenjig gerieëps det besteit oet kalk of anger mineralen en wuuert aangemaak door e weikbieës
Aafbraeking
  • sjelp
Aafleijinge
Zagswies
  • Es se-n 'n sjelp taengen 'n oear hèls, huuers se-n 't roese vanne zieë.

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif sjelp sjelpe sjelpen
IPA /ʃǽl̥p/ /ʃǽlb/ /ʃǽl̥pe/ /ʃǽl̥pen/
dim. sjrif sjelpke sjelpken sjelpkes
IPA /ʃǽl̥pkʲe/ /ʃǽl̥pkʲen/ /ʃǽl̥pkʲes/ /ʃǽl̥pkʲez/

In anger spraoke[bewirk]