verwörming

Van Wiktionary

'n verwörming

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

verwörming v /və̽r'wœ̀rmɪŋ/

  1. 'n apperaat gemèndj veur 't hoes of 'n anger geboew te hètsen of werm te haje
Aafbraeking
  • ver-wör-ming
Variaasje
Verwantje wäörd
Samestèlling

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif verwörming verwörminge verwörmingen
IPA /və̽r'wœ̀rmɪŋ/ /və̽r'wœ̀rmɪŋe/ /və̽r'wœ̀rmɪŋen/
dim. sjrif verwörmingske verwörmingsken verwörmingskes
IPA /və̽r'wœ̀rmɪ̽ŋ̊skʲe/ /və̽r'wœ̀rmɪ̽ŋ̊skʲen/ /və̽r'wœ̀rmɪ̽ŋ̊skʲes/ /və̽r'wœ̀rmɪ̽ŋ̊skʲez/

In anger spraoke[bewirk]