Naar inhoud springen

wèrkendj

Van Wiktionary

Mofers

[bewirk]

Bieveugelik naamwaord

[bewirk]

Lemma

[bewirk]

wèrkendj /wé̞r̥kʲeɲɟ/

  1. (neet-lemma) bieveugelik taengewuuerdig deilwaord van wèrke
  2. (neet-standerd) óngebroekelike vorm van ↑wirkendj
Raod

Deze vorm huuert m'n in 't Mofers ummer mieë, meh kump van oearsprónk neet veur in dit dialek. 't Gebroek daovan wuuert neet zozieër aafgeraoje, meh doren oearsprunkelike vorm te broeke kaltj me waal stielvolder Mofers.

Aafbraeking
  • wèr-kendj

Verbuging

[bewirk]
inkelvaad mieëvaad predikatief
mannelik vrouwelik ónziejig geslechtelik ónziejig
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
positief sjrif wèrkendje wèrkendjen wèrkendje wèrkendj wèrkendje wèrkendj wèrkendj
IPA /wé̞r̥kʲeɲɟe/ /wé̞r̥kʲeɲɟen/ /wé̞r̥kʲeɲɟe/ /wé̞r̥kʲeɲɟ/ /wé̞r̥kʲeɲɟe/ /wé̞r̥kʲeɲɟ/ /wé̞r̥kʲeɲɟ/
kómparatief sjrif wèrkendjere wèrkendjeren wèrkendjer wèrkendjer wèrkendjer wèrkendjer wèrkendjert
IPA /wé̞r̥kʲeɲɟərə/ /wé̞r̥kʲeɲɟərən/ /wé̞r̥kʲeɲɟər/ /wé̞r̥kʲeɲɟər/ /wé̞r̥kʲeɲɟər/ /wé̞r̥kʲeɲɟər/ /wé̞r̥kʲeɲɟər̥t/ /wé̞r̥kʲeɲɟərd/
superlatief sjrif wèrkendjste wèrkendjsten wèrkendjste wèrkendjste wèrkendjste wèrkendjste wèrkendjste
IPA /wé̞r̥kʲeɲ̊ɟ̊ste/ /wé̞r̥kʲeɲ̊ɟ̊sten/ /wé̞r̥kʲeɲ̊ɟ̊ste/ /wé̞r̥kʲeɲ̊ɟ̊ste/ /wé̞r̥kʲeɲ̊ɟ̊ste/ /wé̞r̥kʲeɲ̊ɟ̊ste/ /wé̞r̥kʲeɲ̊ɟ̊ste/
partitief sjrif wèrkendjs
IPA /wé̞r̥kʲeɲ̊ɟ̊s/ /wé̞r̥kʲeɲɟz/
inkelvaad mieëvaad
flexieadverbiaal
(positief)
sjrif (wie) wèrkendjs (toe) (wie) wèrkendj (geer)
IPA /wì: wé̞r̥kʲeɲ̊ɟ̊s tú:/ /wì: wé̞r̥kʲeɲ̊ɟ̊ ʝ̊é:r/
flexieadverbiaal
(kómparatief)
sjrif (wie) wèrkendjers (toe) (wie) wèrkendjertj (geer)
IPA /wì: wé̞r̥kʲeɲɟər̥s tú:/ /wì: wé̞r̥kʲeɲɟər̥c ʝ̊é:r/

Biewaord

[bewirk]

Neet-lemma

[bewirk]

wèrkendj /wé̞r̥kʲeɲɟ/

  1. (neet-lemma) op 'n [↑] meneer
Aafbraeking
  • wèr-kendj

Verbuging

[bewirk]
adverbiaal
radikaal liaison
positief sjrif wèrkendj
IPA /wé̞r̥kʲeɲɟ/
kómparatief sjrif wèrkendjer
IPA /wé̞r̥kʲeɲɟər/
superlatief sjrif wèrkendjste
IPA /wé̞r̥kʲeɲ̊ɟ̊ste/

Wirkwaord

[bewirk]

Neet-lemma

[bewirk]

wèrkendj /wé̞r̥kʲeɲɟ/

  1. (neet-lemma) taengewuuerdig deilwaord van wèrke
Aafbraeking
  • wèr-kendj
Variaasje