Naar inhoud springen

binjster

Van Wiktionary

Mofers

[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord

[bewirk]

Lemma

[bewirk]

binjster v /bɪ̀ɲ̊ster/

  1. (landjboew) 'n touw of anger matterjaal (wie van terf of kaore) det gebroek wuuert veure sjouf of de sjob biejein te binje
Aafbraeking
  • binj-ster
Verwantje wäörd

Verbuging

[bewirk]
inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif binjster binjsters
IPA /bɪ̀ɲ̊ster/ /bɪ̀ɲ̊ster̥s//bɪ̀ɲ̊sterz/
dim. sjrif binjsterkebinjsterken binjsterkes
IPA /bɪ̀ɲ̊ste̽r̥kʲe//bɪ̀ɲ̊ste̽r̥kʲen/ /bɪ̀ɲ̊ste̽r̥kʲes//bɪ̀ɲ̊ste̽r̥kʲez/