d'r

Van Wiktionary

Mofers[bewirk]

Biewaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

d'r /dər/

  1. enclitische vorm van dao
Raod

Deze vorm wuuert min gebroek, mit oetzunjering van samegestèldje biewäörd mit e veurzitsel. Dit waord kan me neet gebroeken es euverzitting veur 't nederlandjse waord "er"; det waord wuuert eweggelaoten of de zin wuuert gans ómgesjreve:

  • Wat is er (gaande)? > Waat is (gaondje)?
  • Er is niemand in de buurt. > Geinen is inne buurt. of Dao is nemes inne buurt.
  • Er is geen ziekenhuis in Montfort. > 't Guuef gei krankegestich in Mofert.

Inne val vanne samegestèldje biewäörd lieëtj Bakkes 't laeshäöksken eweg wen 't opvolgendj veurzitsel begintj mit 'ne klinker (draan veur d'raan, meh waal d'rnaeve). Inne oetspraok huuert me det zeker trögk, mer hie wuuert 't laeshäöksken ummer aangehaje.

De vorm "d'r" wuuert neet gebroek mit 't veurzitsel "sónger"; daoveur besteit "tesónger".

De vorm "t'r" mit thornversjuving kump waal veur in e deil oetdrökkingen es nujere vorm veur "t'rs".

Aafbraeking
  • d'r
Net get anges gesjreve
Aafleijinge
Vermeljing
  • Bakkes, Pierre: Mofers Waordebook, Stichting Mofers Waordebook (2007); p. 107.

Lidwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

d'r /dər/

  1. (sterk-verajerd) óngebroekelike vorm van ↑de
Raod

Deze vorm huuert me op 't Mofers praktisch nimmieë, meh kump van oearsprónk waal veur in det dialek. Ouchal kump 't van oearsprónk veur in Mofert, allewiel veultj 't neet aan es Mofers, mer es boetedörps. 't Gebroek daovan wuuert aafgeraoje veur 't feit det 't verwarrendj kan zeen veure luuj.

Aafbraeking
  • d'r
Net get anges gesjreve
Variaasje

Persuuenlik veurnaamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

d'r /də̽r ~ de̽r/

  1. enclitische vorm van hae
  2. (ajerwèts) enclitische vorm van deer
Raod

In vergelieking mitte vorm "t'r" (mit thornversjuving) kump deze vorm neet väöl veur.

Aafbraeking
  • d'r
Net get anges gesjreve
Vermeljing
  • Bakkes, Pierre: Mofers Waordebook, Stichting Mofers Waordebook (2007); p. 107.