kortsloeting

Van Wiktionary

kortsloeting

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

kortsloeting v /kɒr̥tsl̥ú:tɪŋ/

  1. 'n aaneinkoppeling van puntjen of veurwerpen in 'ne stroumkrink mit 'ne laege waerstandj wodoor 'n fèl en meis sjejjelike verhuueging vanne stroum óntsteit
Aafbraeking
  • kort-sloe-ting
Samestèlling

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif kortsloeting kortsloetinge kortsloetingen
IPA /kɒr̥tsl̥ú:tɪŋ/ /kɒr̥tsl̥ú:tɪŋe/ /kɒr̥tsl̥ú:tɪŋen/
dim. sjrif kortslutingske kortslutingsken kortslutingskes
IPA /kɒr̥tsl̥ʉ̜́:tɪ̽ŋ̊skʲe/ /kɒr̥tsl̥ʉ̜́:tɪ̽ŋ̊skʲen/ /kɒr̥tsl̥ʉ̜́:tɪ̽ŋ̊skʲes/ /kɒr̥tsl̥ʉ̜́:tɪ̽ŋ̊skʲez/

In anger spraoke[bewirk]