Naar inhoud springen

plaoster

Van Wiktionary

Algemein Gesjreve Limburgs

[bewirk]

Zelfsjtendig naamwaord

[bewirk]

plaoster v (Nederlands: pleister, kleefpleister, hechtpleister)

Variaasje
Verbuging

plaosters, pläösterke

Zelfsjtendig naamwaord

[bewirk]

plaoster m (Nederlands: plaaster, hechtpleister)

Verbuging

—, pläösterke


'n plaoster
'n aafblajendje laog plaoster

Mofers

[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord

[bewirk]

Lemma

[bewirk]

plaoster v > v ~ m /pl̥ɒ̀:stər/

  1. e dun velke det m'n oppe hoed plek veur 'n klein wónj of blaor te besjurmen of veur get tiejelik vas te maken aan 't lief (wie 'n infuus)
  2. e mingsel van kalk womit me moere toemaak
Aafbraeking
  • plaos-ter
Synonieme
Aafleijinge
Verwantje wäörd
Zagswies
  • 'n plaoster ligke: mit e stök vètpepier det ruum veurzeen waas van sjaopsvèt de bors bedèkke taenge de verkaadjheid

Verbuging

[bewirk]
inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif plaoster plaosters
IPA /pl̥ɒ̀:stər/ /pl̥ɒ̀:stər̥s//pl̥ɒ̀:stərz/
dim. sjrif pläösterkepläösterken pläösterkes
IPA /pl̥œ̀:ster̥kʲe//pl̥œ̀:ster̥kʲen/ /pl̥œ̀:ster̥kʲes//pl̥œ̀:ster̥kʲez/

In anger spraoke

[bewirk]

[1]

bewirk

[2]

bewirk