Naar inhoud springen

plekplaoster

Van Wiktionary

Algemein Gesjreve Limburgs

[bewirk]

Zelfsjtendig naamwaord

[bewirk]

plekplaoster v of m (Nederlands: persoon , die overal blijft hangen, plakker, plakpleister, kleefpleister, hechtpleister)

Varrejasie
Sinneniem
Verbuging

plekpläösters, plekpläösterke


Mofers

[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord

[bewirk]

Lemma

[bewirk]

plekplaoster v > v ~ m /pl̥ækpl̥ɒ̀:stər/

  1. emes dae gèn aafsjeid kan numme van 't gezelsjap wo me bie is
Aafbraeking
  • plek-plaos-ter
Synonieme
Samestèlling

Verbuging

[bewirk]
inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif plekplaoster plekplaosters
IPA /pl̥ækpl̥ɒ̀:stər/ /pl̥ækpl̥ɒ̀:stər̥s//pl̥ækpl̥ɒ̀:stərz/
dim. sjrif plekpläösterkeplekpläösterken plekpläösterkes
IPA /pl̥ækpl̥œ̀:ster̥kʲe//pl̥ækpl̥œ̀:ster̥kʲen/ /pl̥ækpl̥œ̀:ster̥kʲes//pl̥ækpl̥œ̀:ster̥kʲez/

In anger spraoke

[bewirk]
bewirk