ètterböltj

Van Wiktionary

'nen ètterböltj

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

ètterböltj m /e̞terbœ́ʎ̥c/

  1. 'n opeinhuiping van ètter oppe hoed wobie 'n häöldje óntsteit die ieëre neet dao woor
Aafbraeking
  • èt-ter-böltj
Verwantje wäörd
Samestèlling

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif ètterböltj ètterböltje ètterböltjen
IPA /e̞terbœ́ʎ̥c/ /e̞terbœ́ʎɟ/ /e̞terbœ́ʎ̥cə/ /e̞terbœ́ʎ̥cən/
dim. sjrif ètterböltje ètterböltjen ètterböltjes
IPA /e̞terbœ́ʎ̥cə/ /e̞terbœ́ʎ̥cən/ /e̞terbœ́ʎ̥cəs/ /e̞terbœ́ʎ̥cəz/
dat. sjrif ètterböltj ètterböltje ètterböltjen
IPA /e̞terbœ́ʎ̥c/ /e̞terbœ́ʎɟ/ /e̞terbœ́ʎ̥cə/ /e̞terbœ́ʎ̥cən/

In anger spraoke[bewirk]