Naar inhoud springen

plekker

Van Wiktionary

Algemein Gesjreve Limburgs

[bewirk]

Zelfsjtendig naamwaord

[bewirk]

plekker m (Nederlands: stukadoor)

Sinneniem
Verbuging

plekkers, plekkerke


'ne plekker op 'nen appel

Mofers

[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord

[bewirk]

Lemma

[bewirk]

plekker m /pl̥ækʲer/

  1. e klein veurwerp of e stökske pepier det m'n op get kan plekke, döks mit pleksel aan eine kantj
  2. (lètterlik) emes dae get plek
Aafbraeking
  • plek-ker
Synoniem
Aafleijinge
Verwantje wäörd
Samestèlling

Verbuging

[bewirk]
inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif plekker plekkers
IPA /pl̥ækʲer/ /pl̥ækʲer̥s//pl̥ækʲerz/
dim. sjrif plekkerkeplekkerken plekkerkes
IPA /pl̥ækʲe̽r̥kʲe//pl̥ækʲe̽r̥kʲen/ /pl̥ækʲe̽r̥kʲes//pl̥ækʲe̽r̥kʲez/
dat. sjrif plekker plekkers
IPA /pl̥ækʲer/ /pl̥ækʲer̥s//pl̥ækʲerz/

In anger spraoke

[bewirk]

[1]

[2]