twieëvaad

Van Wiktionary

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

twieëvaad ó > ó ~ m /tw̥ìæ̯̈vá:d/

  1. de eigesjap det get oet twieë stökker of twieë zelfstenjige deil besteit
  2. (spraoklieër) 'ne grammatikaal nómmer dae aanguuef det örges twieë van zeen of get in e paar kump
Aafbraeking
  • twieë-vaad
Aafleijinge
Samestèlling
Zagswies
  • in twieëvaad: twieë kieër, mit twieë eksemplare

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif twieëvaad twieëveljer
IPA /tw̥ìæ̯̈vá:d/ /tw̥ìæ̯̈væ̀ʎer/
dim. sjrif twieëveldje twieëveldjen twieëveldjes
IPA /tw̥ìæ̯̈væ̀ʎ̥ce/ /tw̥ìæ̯̈væ̀ʎ̥cen/ /tw̥ìæ̯̈væ̀ʎ̥ces/ /tw̥ìæ̯̈væ̀ʎ̥cez/
dat. sjrif twieëvaad twieëveljer
IPA /tw̥ìæ̯̈vá:d/ /tw̥ìæ̯̈væ̀ʎer/

In anger spraoke[bewirk]

[2]