verbrandj

Van Wiktionary

Mofers[bewirk]

Bieveugelik naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

verbrandj /və̽r'bráɲɟ/ > /və̽r'bràɲɟ/

  1. besjajig of gewóndj door brandj, hits of vuur (ouch gezag van gekaokdje, gebraojen of gebakken aeteswaar enne hoed besjajig door zónleech)
  2. (neet-lemma) bieveugelik voltoeadj deilwaord van verbranje en verbrenje
Aafbraeking
  • ver-brandj
Zagswies
  • polfer-op verbrandj: gans verbrandj, hieël erg verbrandj (gezag van stóf of vel)

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad predikatief
mannelik vrouwelik ónziejig geslechtelik ónziejig
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
positief sjrif verbrandje verbrandjen verbrandje verbrandj verbrandje verbrandj verbrandj
IPA /və̽r'bràɲɟə/ /və̽r'bràɲɟən/ /və̽r'bràɲɟə/ /və̽r'bràɲɟ/ /və̽r'bràɲɟə/ /və̽r'bràɲɟ/ /və̽r'bràɲɟ/
kómparatief sjrif verbrandjere verbrandjeren verbrandjer verbrandjer verbrandjer verbrandjer verbrandjert
IPA /və̽r'bràɲɟərə/ /və̽r'bràɲɟərən/ /və̽r'bràɲɟər/ /və̽r'bràɲɟər/ /və̽r'bràɲɟər/ /və̽r'bràɲɟər/ /və̽r'bràɲɟər̥t/ /və̽r'bràɲɟərd/
superlatief sjrif verbrandjste verbrandjsten verbrandjste verbrandjste verbrandjste verbrandjste verbrandjste
IPA /və̽r'bràɲ̊ɟ̊stə/ /və̽r'bràɲ̊ɟ̊stən/ /və̽r'bràɲ̊ɟ̊stə/ /və̽r'bràɲ̊ɟ̊stə/ /və̽r'bràɲ̊ɟ̊stə/ /və̽r'bràɲ̊ɟ̊stə/ /və̽r'bràɲ̊ɟ̊stə/
partitief sjrif verbrandjs
IPA /və̽r'bràɲ̊ɟ̊s/ /və̽r'bràɲɟz/
inkelvaad mieëvaad
flexieadverbiaal
(positief)
sjrif (wie) verbrandjs (toe) (wie) verbrandj (geer)
IPA /wì: və̽r'bràɲ̊ɟ̊s tú:/ /wì: və̽r'bràɲɟ ʝ̊é:r/
flexieadverbiaal
(kómparatief)
sjrif (wie) verbrandjers (toe) (wie) verbrandjertj (geer)
IPA /wì: və̽r'bràɲɟər̥s tú:/ /wì: və̽r'bràɲɟər̥c ʝ̊é:r/

In anger spraoke[bewirk]

[1]

Wirkwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

verbrandj /və̽r'bràɲɟ/

  1. (neet-lemma) inkelveljigen derdje-persoeansvorm (det) innen hujigen tied van verbranje
  2. (neet-lemma) mieëveljigen twieëdje-persoeansvorm (geer) innen hujigen tied van verbranje
  3. (neet-lemma) mieëveljige gebi-jjendje wies van verbranje
  4. (neet-lemma) voltoeadj deilwaord van verbranje
Aafbraeking
  • ver-brandj

Wirkwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

verbrandj /və̽r'bráɲɟ/

  1. (neet-lemma) mieëveljigen twieëdje-persoeansvorm (geer) inne vergangen tied van verbrenje
  2. (neet-lemma) voltoeadj deilwaord van verbrenje
Aafbraeking
  • ver-brandj