Naar inhoud springen

wegslikke

Van Wiktionary

Mofers

[bewirk]

Wirkwaord

[bewirk]

Lemma

[bewirk]
houfzats naevesjikkendj óngersjikkendj deilwaord
sjrif ich slik get weg mer ich slik get weg det ich get wegslik ich höb get weggeslik
IPA /ɪç sl̥ɪkʲ çæt 'wæç/ /mær‿ɪ̽ç sl̥ɪkʲ çæt 'wæç/ /dæd‿ɪ̽ç çæt 'wæçsl̥ɪkʲ/ /ɪç‿œ̽b̥ çæt wæɣ̊əsl̥ɪkʲ/

wegslikke /wæçsl̥ɪkʲe/

  1. (euvergenkelik) get laote verdwiene door ('t door) te slikke
  2. (euvergenkelik) (euverdrechtelik) zich euver e negatief geveul of 'ne negatieven toestandj haer zitte
Raod

Bie de sjeibaar vörm wuuert "weg" dökker vervange door "eweg".

Aafbraeking
  • weg-slik-ke
Variaasje
Samestèlling

Verveuging

[bewirk]
(det ...) ich doe det veer geer zie deilwaord
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
hujigen tied sjrif wegslik wegsliks wegslik wegslikke wegslikken wegslik wegslikke wegslikken wegslikkendj
IPA /wæçsl̥ɪkʲ/ /wæçsl̥ɪgʲ/ /wæçsl̥ɪks/ /wæçsl̥ɪgz/ /wæçsl̥ɪkʲ/ /wæçsl̥ɪgʲ/ /wæçsl̥ɪkʲe/ /wæçsl̥ɪkʲen/ /wæçsl̥ɪkʲ/ /wæçsl̥ɪgʲ/ /wæçsl̥ɪkʲe/ /wæçsl̥ɪkʲen/ /wæçsl̥ɪkʲeɲɟ/
vergangen tied sjrif wegslikdje wegslikdjen wegslikdjes wegslikdje wegslikdjen wegslikdje wegslikdjen wegslikdje wegslikdjen wegslikdje wegslikdjen weggeslik
IPA /wæçsl̥ɪgɟe/ /wæçsl̥ɪgɟen/ /wæçsl̥ɪgɟes/ /wæçsl̥ɪgɟez/ /wæçsl̥ɪgɟe/ /wæçsl̥ɪgɟen/ /wæçsl̥ɪgɟe/ /wæçsl̥ɪgɟen/ /wæçsl̥ɪgɟe/ /wæçsl̥ɪgɟen/ /wæçsl̥ɪgɟe/ /wæçsl̥ɪgɟen/ /wæɣ̊əsl̥ɪkʲ/ /wæɣ̊əsl̥ɪgʲ/
gebi-jjendje wies sjrif slik weg! slikke-v'r weg sliktj weg!
slik weg!
IPA /sl̥ɪkʲ wæç/ /sl̥ɪkʲ wæʝ/ /sl̥ɪkʲever wæç/ /sl̥ɪkʲever wæʝ/ /sl̥ɪkʲc wæç/
/sl̥ɪkʲ wæç/
/sl̥ɪkʲc wæʝ/
/sl̥ɪkʲ wæʝ/
substantivering infinitief gerundium I gerundium II supinum participium
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
sjrif wegslikke wegslikken weggeslik ó wegslikke wegslikken wegslikkentaere wegslikkentaeren weggeslikke weggeslikken
IPA /wæçsl̥ɪkʲe/ /wæçsl̥ɪkʲen/ /wæɣ̊əsl̥ɪkʲ/ /wæɣ̊əsl̥ɪgʲ/ /wæçsl̥ɪkʲe/ /wæçsl̥ɪkʲen/ /wæçsl̥ɪkʲen̥'tɛ̀:re/ /wæçsl̥ɪkʲen̥'tɛ̀:ren/ /wæɣ̊əsl̥ɪkʲe/ /wæɣ̊əsl̥ɪkʲen/

In anger spraoke

[bewirk]

[1]

bewirk


Zelfstenjig naamwaord

[bewirk]

Neet-lemma

[bewirk]

wegslikke ó /wæçsl̥ɪkʲe/

  1. (gerundium) gerundium II van wegslikke
Raod

Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.

Aafbraeking
  • weg-slik-ke

Verbuging

[bewirk]
inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif wegslikke wegslikken
IPA /wæçsl̥ɪkʲe/ /wæçsl̥ɪkʲen/
dim. sjrif
IPA
dat. sjrif wegslikke wegslikken
IPA /wæçsl̥ɪkʲe/ /wæçsl̥ɪkʲen/


Wirkwaord

[bewirk]

Neet-lemma

[bewirk]

wegslikke /wæçsl̥ɪkʲe/

  1. (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van wegslikke
  2. (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van wegslikke
Aafbraeking
  • weg-slik-ke