wreutele

Van Wiktionary

Mofers[bewirk]

Wirkwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

wreutele /ʋrø̀:tə̽lə/

  1. (óneuvergenkelik) de gróndj los wirken en ómploge veur te zeuke nao get (wie róndjsnoevendj en gravendj veur voor door bieëster)
Raod

Lèt op! Bakkes sjrief vreutele.

Aafbraeking
  • wreu-te-le
Aafleijinge
Verwantje wäörd
Zagswies
  • inne aerd wreutele

Verveuging[bewirk]

ich doe det veer geer zie deilwaord
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
hujigen tied sjrif wreutel wreutels wreuteltj wreutele wreutelen wreuteltj wreutele wreutelen wreutelendj
IPA /ʋrø̀:təl/ /ʋrø̀:təl̥s/ /ʋrø̀:təlz/ /ʋrø̀:təʎ̥c/ /ʋrø̀:təʎɟ/ /ʋrø̀:tə̽lə/ /ʋrø̀:tə̽lən/ /ʋrø̀:təʎ̥c/ /ʋrø̀:təʎɟ/ /ʋrø̀:tə̽lə/ /ʋrø̀:tə̽lən/ /ʋrø̀:tə̽ləɲɟ/
vergangen tied sjrif wreuteldje wreuteldjen wreuteldjes wreuteldje wreuteldjen wreuteldje wreuteldjen wreuteldje wreuteldjen wreuteldje wreuteldjen gewreuteldj
IPA /ʋrø̀:təʎɟə/ /ʋrø̀:təʎɟən/ /ʋrø̀:təʎɟəs/ /ʋrø̀:təʎɟəz/ /ʋrø̀:təʎɟə/ /ʋrø̀:təʎɟən/ /ʋrø̀:təʎɟə/ /ʋrø̀:təʎɟən/ /ʋrø̀:təʎɟə/ /ʋrø̀:təʎɟən/ /ʋrø̀:təʎɟə/ /ʋrø̀:təʎɟən/ /ɣə'ʋrø̀:təʎɟ/
gebi-jjendje wies sjrif wreutel! wreutele-v'r wreuteltj!
IPA /ʋrø̀:təl/ /ʋrø̀:tə̽ləvər/ /ʋrø̀:təʎ̥c/ /ʋrø̀:təʎɟ/
substantivering infinitief gerundium I gerundium II supinum participium
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
sjrif wreutele wreutelen gewreutel ó wreutele wreutelen wreutelentaere wreutelentaeren gewreutele gewreutelen
IPA /ʋrø̀:tə̽lə/ /ʋrø̀:tə̽lən/ /ɣə'ʋrø̀:təl/ /ʋrø̀:tə̽lə/ /ʋrø̀:tə̽lən/ /ʋrø̀:tə̽lən̥'tɛ̀:re/ /ʋrø̀:tə̽lən̥'tɛ̀:ren/ /ɣə'ʋrø̀:tə̽lə/ /ɣə'ʋrø̀:tə̽lən/

In anger spraoke[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

wreutele ó /ʋrø̀:tə̽lə/

  1. (gerundium) gerundium II van wreutele
Raod

Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.

Aafbraeking
  • wreu-te-le

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif wreutele wreutelen
IPA /ʋrø̀:tə̽lə/ /ʋrø̀:tə̽lən/
dim. sjrif
IPA
dat. sjrif wreutele wreutelen
IPA /ʋrø̀:tə̽lə/ /ʋrø̀:tə̽lən/


Wirkwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

wreutele /ʋrø̀:tə̽lə/

  1. (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van wreutele
  2. (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van wreutele
Aafbraeking
  • wreu-te-le