aafbechte

Van Wiktionary
Naar navigatie springen Naar zoeken springen

Mofers[bewirk]

Wirkwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

houfzats naevesjikkendj óngersjikkendj deilwaord
sjrif ich bech get aaf mer ich bech get aaf det ich get aafbech ich höb get aafgebech
IPA /ɪç bæç‿æd 'á:f/ /mær‿ɪ̽ç bæç‿æd 'á:f/ /dæd‿ɪ̽ç çæd 'á:vbæç/ /ɪç‿œ̽b̥ çæd á:fɣ̊əbæç/

aafbechte /á:vbæçte/

  1. (euvergenkelik) emes, döks e lasdeer, oetpötte door kóntinu väöl te zwaor liefelike inspanninge daovan te eise
    Es se zuus wie dae det paerd aafbech dan kries se toch kómpasje mit det bieës.
Aafbraeking
  • aaf-bech-te
Verwantje wäörd

Verveuging[bewirk]

(det ...) ich doe det veer geer zie deilwaord
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
hujigen tied sjrif aafbech aafbechs aafbech aafbechte aafbechten aafbech aafbechte aafbechten aafbechtendj
IPA /á:vbæç/ /á:vbæʝ/ /á:vbæçs/ /á:vbæʝz/ /á:vbæç/ /á:vbæʝ/ /á:vbæçte/ /á:vbæçten/ /á:vbæç/ /á:vbæʝ/ /á:vbæçte/ /á:vbæçten/ /á:vbæçteɲɟ/
vergangen tied sjrif aafbechdje aafbechdjen aafbechdjes aafbechdje aafbechdjen aafbechdje aafbechdjen aafbechdje aafbechdjen aafbechdje aafbechdjen aafgebech
IPA /á:vbæʝɟe/ /á:vbæʝɟen/ /á:vbæʝɟes/ /á:vbæʝɟez/ /á:vbæʝɟe/ /á:vbæʝɟen/ /á:vbæʝɟe/ /á:vbæʝɟen/ /á:vbæʝɟe/ /á:vbæʝɟen/ /á:vbæʝɟe/ /á:vbæʝɟen/ /á:fɣ̊əbæç/ /á:fɣ̊əbæʝ/
gebi-jjendje wies sjrif bech aaf! bechte-v'r aaf bechtj aaf!
bech aaf!
IPA /bæʝ á:f/ /bæʝ á:v/ /bæçtever á:f/ /bæçtever á:v/ /bæʝɟ á:f/
/bæʝ á:f/
/bæʝɟ á:v/
/bæʝ á:v/
substantivering infinitief gerundium I gerundium II supinum participium
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
sjrif aafbechte aafbechten aafgebech ó bechte aafbechten aafbechtentaere aafbechtentaeren aafgebechte aafgebechten
IPA /á:vbæçte/ /á:vbæçten/ /á:fɣ̊əbæç/ /á:fɣ̊əbæʝ/ /á:vbæçte/ /á:vbæçten/ /á:vbæçten̥'tɛ̀:re/ /á:vbæçten̥'tɛ̀:ren/ /á:fɣ̊əbæçte/ /á:fɣ̊əbæçten/

't Wirkwaord "bechte" kump los neet veur; de vörm daovan staon hieónger aangegaeve.

ich doe det veer geer zie deilwaord
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
hujigen tied sjrif bech bechs bech bechte bechten bech bechte bechten bechtendj
IPA /bæç/ /bæʝ/ /bæçs/ /bæʝz/ /bæç/ /bæʝ/ /bæçte/ /bæçten/ /bæç/ /bæʝ/ /bæçte/ /bæçten/ /bæçteɲɟ/
vergangen tied sjrif bechdje bechdjen bechdjes bechdje bechdjen bechdje bechdjen bechdje bechdjen bechdje bechdjen gebech
IPA /bæʝɟe/ /bæʝɟen/ /bæʝɟes/ /bæʝɟez/ /bæʝɟe/ /bæʝɟen/ /bæʝɟe/ /bæʝɟen/ /bæʝɟe/ /bæʝɟen/ /bæʝɟe/ /bæʝɟen/ /ɣə'bæç/ /ɣə'bæʝ/
gebi-jjendje wies sjrif bech! bechte-v'r bechtj!
bech!
IPA /bæç/ /bæʝ/ /bæçtever/ /bæçc/
/bæç/
/bæʝɟ/
/bæʝ/
substantivering infinitief gerundium I gerundium II supinum participium
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
sjrif bechte bechten gebech ó bechte bechten bechtentaere bechtentaeren gebechte gebechten
IPA /bæçte/ /bæçten/ /ɣə'bæç/ /ɣə'bæʝ/ /bæçte/ /bæçten/ /bæçten̥'tɛ̀:re/ /bæçten̥'tɛ̀:ren/ /ɣə'bæçte/ /ɣə'bæçten/

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

aafbechte ó /á:vbæçte/

  1. (gerundium) gerundium II van aafbechte
Raod

Deze vorm guldj es neutraal spraokgebroek.

Aafbraeking
  • aaf-bech-te

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif aafbechte aafbechten
IPA /á:vbæçte/ /á:vbæçten/
dim. sjrif
IPA
dat. sjrif aafbechte aafbechten
IPA /á:vbæçte/ /á:vbæçten/

Wirkwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

aafbechte /á:vbæçte/

  1. (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van aafbechte
  2. (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van aafbechte
Aafbraeking
  • aaf-bech-te