beruike

Van Wiktionary

Algemein Gesjreve Limburgs[bewirk]

Wirkwaord[bewirk]

beruike (Nederlands: beroken, bewieroken)

Sinneniem
Verveuging

beruik, beruikde, beruik

Wirkwaord[bewirk]

zich beruike (Nederlands: zich bewieroken, eigen lof spreken)

Sinneniem
Verveuging

beruik, beruikde, beruik


Mofers[bewirk]

Wirkwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

beruike /bə'rœ́i̯kʲe/

  1. (euvergenkelik) 'n oppervlaakdje behanjele mit rouk
  2. (euvergenkelik) bieje roewig make door rouk te broeke
  3. (euvergenkelik) emes bloeatstèllen aan wierouk
  4. (óneuvergenkelik) (reflexief) (euverdrechtelik) stuten euver zichzelf
Aafbraeking
  • be-rui-ke
Net get anges gesjreve
Samestèlling

Verveuging[bewirk]

ich doe det veer geer zie deilwaord
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
hujigen tied sjrif beruik beruiks beruik beruike beruiken beruik beruike beruiken beruikendj
IPA /bə'rœ́i̯kʲ/ /bə'rœ́i̯gʲ/ /bə'rœ́i̯ks/ /bə'rœ́i̯gz/ /bə'rœ́i̯kʲ/ /bə'rœ́i̯gʲ/ /bə'rœ́i̯kʲe/ /bə'rœ́i̯kʲen/ /bə'rœ́i̯kʲ/ /bə'rœ́i̯gʲ/ /bə'rœ́i̯kʲe/ /bə'rœ́i̯kʲen/ /bə'rœ́i̯kʲeɲɟ/
vergangen tied sjrif beruikdje beruikdjen beruikdjes beruikdje beruikdjen beruikdje beruikdjen beruikdje beruikdjen beruikdje beruikdjen beruik
IPA /bə'rœ́i̯gɟe/ /bə'rœ́i̯gɟen/ /bə'rœ́i̯gɟes/ /bə'rœ́i̯gɟez/ /bə'rœ́i̯gɟe/ /bə'rœ́i̯gɟen/ /bə'rœ́i̯gɟe/ /bə'rœ́i̯gɟen/ /bə'rœ́i̯gɟe/ /bə'rœ́i̯gɟen/ /bə'rœ́i̯gɟe/ /bə'rœ́i̯gɟen/ /bə'rœ́i̯kʲ/ /bə'rœ́i̯gʲ/
gebi-jjendje wies sjrif beruik! beruike-v'r beruiktj!
beruik!
IPA /bə'rœ́i̯kʲ/ /bə'rœ́i̯gʲ/ /bə'rœ́i̯kʲever/ /bə'rœ́i̯kc/
/bə'rœ́i̯kʲ/
/bə'rœ́i̯gɟ/
/bə'rœ́i̯gʲ/
substantivering infinitief gerundium I gerundium II supinum participium
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
sjrif beruike beruiken beruik ó beruike beruiken beruikentaere beruikentaeren beruike beruiken
IPA /bə'rœ́i̯kʲe/ /bə'rœ́i̯kʲen/ /bə'rœ́i̯kʲ/ /bə'rœ́i̯gʲ/ /bə'rœ́i̯kʲe/ /bə'rœ́i̯kʲen/ /bə'rœ́i̯kʲen̥'tɛ̀:re/ /bə'rœ́i̯kʲen̥'tɛ̀:ren/ /bə'rœ́i̯kʲe/ /bə'rœ́i̯kʲen/

In anger spraoke[bewirk]

[3]

bewirk


Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

beruike ó /bə'rœ́i̯kʲe/

  1. (gerundium) gerundium II van beruike
Raod

Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.

Aafbraeking
  • be-rui-ke

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif beruike beruiken
IPA /bə'rœ́i̯kʲe/ /bə'rœ́i̯kʲen/
dim. sjrif
IPA
dat. sjrif beruike beruiken
IPA /bə'rœ́i̯kʲe/ /bə'rœ́i̯kʲen/


Wirkwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

beruike /bə'rœ́i̯kʲe/

  1. (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van beruike
  2. (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van beruike
  3. (neet-lemma) participium van beruike
Aafbraeking
  • be-rui-ke