kruutse
Uterlik
Algemein Gesjreve Limburgs
[bewirk]Wirkwaord
[bewirk]kruutse (Nederlands: kruisen)
- Variaasje
- Sinneniem
- zich veurbiesjtaeke
- Verveuging
kruuts, kruutsde, gekruuts
Mofers
[bewirk]Wirkwaord
[bewirk]Lemma
[bewirk]kruutse /kr̥ʉ̜́:tsə/
- (euvergenkelik) op zón meneer t'n opzich van ein stèlle det e kruuts gevörmp wuuert
- (óneuvergenkelik) (reflexief) einanger snieje, euver einanger ligke
- Doe mós euverstaeke wo die waeg zich kruutse.
- (euvergenkelik) bevröchting laote gebeure tösse twieë bieëster van versjeie rassen of saorte
- (óneuvergenkelik) (reflexief) naogeslach kriege van twieë bieëster van versjeie rassen of saorte
- Pötters kruutse zich mit knaries; dao-oet kries te knariepötters.
- (óneuvergenkelik) 't kaartspeel kruutse ([↓]) spele
- Aafbraeking
- kruut-se
- Net get anges gesjreve
- Aafleijinge
- Samestèlling
Verveuging
[bewirk]| ich | doe | det | veer | geer | zie | deilwaord | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||
| hujigen tied | sjrif | kruuts | kruuts | kruuts | kruutse | kruutsen | kruuts | kruutse | kruutsen | kruutsendj | |||||
| IPA | /kr̥ʉ̜́:ts/ | /kr̥ʉ̜́:dz/ | /kr̥ʉ̜́:ts/ | /kr̥ʉ̜́:dz/ | /kr̥ʉ̜́:ts/ | /kr̥ʉ̜́:dz/ | /kr̥ʉ̜́:tsə/ | /kr̥ʉ̜́:tsən/ | /kr̥ʉ̜́:ts/ | /kr̥ʉ̜́:dz/ | /kr̥ʉ̜́:tsə/ | /kr̥ʉ̜́:tsən/ | /kr̥ʉ̜́:tsəɲɟ/ | ||
| vergangen tied | sjrif | kruutsdje | kruutsdjen | kruutsdjes | kruutsdje | kruutsdjen | kruutsdje | kruutsdjen | kruutsdje | kruutsdjen | kruutsdje | kruutsdjen | gekruuts | ||
| IPA | /kr̥ʉ̜́:dzɟə/ | /kr̥ʉ̜́:dzɟən/ | /kr̥ʉ̜́:dzɟəs/ | /kr̥ʉ̜́:dzɟəz/ | /kr̥ʉ̜́:dzɟə/ | /kr̥ʉ̜́:dzɟən/ | /kr̥ʉ̜́:dzɟə/ | /kr̥ʉ̜́:dzɟən/ | /kr̥ʉ̜́:dzɟə/ | /kr̥ʉ̜́:dzɟən/ | /kr̥ʉ̜́:dzɟə/ | /kr̥ʉ̜́:dzɟən/ | /ɣə'kr̥ʉ̜́:ts/ | /ɣə'kr̥ʉ̜́:dz/ | |
| gebi-jjendje wies | sjrif | kruuts! | kruutse-v'r | kruutstj! kruuts! |
|||||||||||
| IPA | /kr̥ʉ̜́:ts/ | /kr̥ʉ̜́:dz/ | /kr̥ʉ̜́:tsəvər/ | /kr̥ʉ̜́:ts(c)/ | /kr̥ʉ̜́:dz(ɟ)/ | ||||||||||
| substantivering | infinitief | gerundium I | gerundium II | supinum | participium | ||||||||||
| radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||||||
| sjrif | kruutse | kruutsen | gekruuts ó | kruutse | kruutsen | kruutsentaere | kruutsentaeren | gekruutse | gekruutsen | ||||||
| IPA | /kr̥ʉ̜́:tsə/ | /kr̥ʉ̜́:tsən/ | /ɣə'kr̥ʉ̜́:ts/ | /ɣə'kr̥ʉ̜́:dz/ | /kr̥ʉ̜́:tsə/ | /kr̥ʉ̜́:tsən/ | /kr̥ʉ̜́:tsən̥'tɛ̀:re/ | /kr̥ʉ̜́:tsən̥'tɛ̀:ren/ | /ɣə'kr̥ʉ̜́:tsə/ | /ɣə'kr̥ʉ̜́:tsən/ | |||||
In anger spraoke
[bewirk][2]
| bewirk |
- Algemein Gesjreve Limbörgs: kruutse
- Ingels: cross(en:), intersect
- Japans: 交わる(ja:)
- Litouws: kirsti(lt:)
- Nederlandjs: kruisen
- Sjinees: 交(zh:)
[3]
| bewirk |
- Algemein Gesjreve Limbörgs: kruutse
- Ingels: breed, crossbreed, hybridize, hybridise
- Nederlandjs: kruisen
- Sjinees: 雜交(zh:)
[4]
- Nederlandjs: paren
[5]
- Nederlandjs: kruisjassen(nl:)
Zelfstenjig naamwaord
[bewirk]Lemma
[bewirk]kruutse ó /kr̥ʉ̜́:tsə/
- e kaartspeel mit twieë paar speelders
- (gerundium) gerundium II van kruutse (Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.)
- Aafbraeking
- kruut-se
Verbuging
[bewirk]| inkelvaad | mieëvaad | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||
| nom. | sjrif | kruutse | kruutsen | — | |
| IPA | /kr̥ʉ̜́:tsə/ | /kr̥ʉ̜́:tsən/ | — | ||
| dim. | sjrif | — | — | ||
| IPA | — | — | |||
| dat. | sjrif | kruutse | kruutsen | — | |
| IPA | /kr̥ʉ̜́:tsə/ | /kr̥ʉ̜́:tsən/ | — | ||
In anger spraoke
[bewirk]- Nederlandjs: kruisjassen(nl:) ó, kruisjas g
Wirkwaord
[bewirk]Neet-lemma
[bewirk]kruutse /kr̥ʉ̜́:tsə/
- (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van kruutse
- (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van kruutse
- Aafbraeking
- kruut-se
Categorieë:
- Waordebook (Mofers)
- Waordebook (Algemein Gesjreve Limburgs)
- Euvergenkelike wirkwäörd
- Óneuvergenkelike wirkwäörd
- Reflexief wirkwäörd
- Samestèllinge
- Wirkwäörd (Mofers)
- Zwake wirkwäörd (Mofers)
- Substantiveringe
- Zelfstenjige naamwäörd (Mofers)
- Ónziejige zelfstenjige naamwäörd (Mofers)
- Wirkwaordsvörm (Mofers)
- Bakkes - geverifieerd en drin