ruffele

Van Wiktionary

Mofers[bewirk]

Wirkwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

ruffele /røfə̽lə/

  1. (óneuvergenkelik) oeterein valle, los kómme van dräöj van 'n gewaeve stóf of e touw (veural ane randj of oetinj)
Aafbraeking
  • ruf-fe-le
Variaasje
Aafleijinge
Samestèlling

Verveuging[bewirk]

ich doe det veer geer zie deilwaord
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
hujigen tied sjrif ruffel ruffels ruffeltj ruffele ruffelen ruffeltj ruffele ruffelen ruffelendj
IPA /røfəl/ /røfəl̥s/ /røfəlz/ /røfəʎ̥c/ /røfəʎɟ/ /røfə̽lə/ /røfə̽lən/ /røfəʎ̥c/ /røfəʎɟ/ /røfə̽lə/ /røfə̽lən/ /røfə̽ləɲɟ/
vergangen tied sjrif ruffeldje ruffeldjen ruffeldjes ruffeldje ruffeldjen ruffeldje ruffeldjen ruffeldje ruffeldjen ruffeldje ruffeldjen geruffeldj
IPA /røfəʎɟə/ /røfəʎɟən/ /røfəʎɟəs/ /røfəʎɟəz/ /røfəʎɟə/ /røfəʎɟən/ /røfəʎɟə/ /røfəʎɟən/ /røfəʎɟə/ /røfəʎɟən/ /røfəʎɟə/ /røfəʎɟən/ /ɣə'røfəʎɟ/
gebi-jjendje wies sjrif ruffel! ruffele-v'r ruffeltj!
IPA /røfəl/ /røfə̽ləvər/ /røfəʎ̥c/ /røfəʎɟ/
substantivering infinitief gerundium I gerundium II supinum participium
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
sjrif ruffele ruffelen geruffel ó ruffele ruffelen ruffelentaere ruffelentaeren geruffele geruffelen
IPA /røfə̽lə/ /røfə̽lən/ /ɣə'røfəl/ /røfə̽lə/ /røfə̽lən/ /røfə̽lən̥'tɛ̀:re/ /røfə̽lən̥'tɛ̀:ren/ /ɣə'røfə̽lə/ /ɣə'røfə̽lən/

In anger spraoke[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

ruffele ó /røfə̽lə/

  1. (gerundium) gerundium II van ruffele
Raod

Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.

Aafbraeking
  • ruf-fe-le

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif ruffele ruffelen
IPA /røfə̽lə/ /røfə̽lən/
dim. sjrif
IPA
dat. sjrif ruffele ruffelen
IPA /røfə̽lə/ /røfə̽lən/


Wirkwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

ruffele /røfə̽lə/

  1. (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van ruffele
  2. (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van ruffele
Aafbraeking
  • ruf-fe-le

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

ruffele /røfə̽lə/

  1. (neet-lemma) mieëvaadsvorm van ruffel
Aafbraeking
  • ruf-fe-le