Naar inhoud springen

sjette

Van Wiktionary

Mofers

[bewirk]

Wirkwaord

[bewirk]

Lemma

[bewirk]

sjette /ʃæte/

  1. (óneuvergenkelik) (kómpjoeters) tegeliekertied mitein korte teksberichten oetwèsselen euver e sjetpergram
Aafbraeking
  • sjet-te
Samestèlling

Verveuging

[bewirk]
ich doe det veer geer zie deilwaord
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
hujigen tied sjrif sjet sjets sjetj sjette sjetten sjetj sjette sjetten sjettendj
IPA /ʃæt/ /ʃæd/ /ʃæts/ /ʃædz/ /ʃæc/ /ʃæɟ/ /ʃætə/ /ʃætən/ /ʃæc/ /ʃæɟ/ /ʃætə/ /ʃætən/ /ʃætəɲɟ/
vergangen tied sjrif sjetdje sjetdjen sjetdjes sjetdje sjetdjen sjetdje sjetdjen sjetdje sjetdjen sjetdje sjetdjen gesjetj
IPA /ʃæɟə/ /ʃæɟən/ /ʃæɟəs/ /ʃæɟəz/ /ʃæɟə/ /ʃæɟən/ /ʃæɟə/ /ʃæɟən/ /ʃæɟə/ /ʃæɟən/ /ʃæɟə/ /ʃæɟən/ /ɣə'ʃæc/ /ɣə'ʃæɟ/
gebi-jjendje wies sjrif sjet! sjette-v'r sjetj!
IPA /ʃæt/ /ʃæd/ /ʃætəvər/ /ʃæc/ /ʃæɟ/
substantivering infinitief gerundium I gerundium II supinum participium
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
sjrif sjette sjetten gesjet ó sjette sjetten sjettentaere sjettentaeren gesjette gesjetten
IPA /ʃætə/ /ʃætən/ /ɣə'ʃæt/ /ɣə'ʃæd/ /ʃætə/ /ʃætən/ /ʃætən̥'tɛ̀:re/ /ʃætən̥'tɛ̀:ren/ /ɣə'ʃætə/ /ɣə'ʃætən/

In anger spraoke

[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord

[bewirk]

Neet-lemma

[bewirk]

sjette ó /ʃæte/

  1. (gerundium) gerundium II van sjette
Raod

Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.

Aafbraeking
  • sjet-te

Verbuging

[bewirk]
inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif sjette sjetten
IPA /ʃæte/ /ʃæten/
dim. sjrif
IPA
dat. sjrif sjette sjetten
IPA /ʃæte/ /ʃæten/


Wirkwaord

[bewirk]

Neet-lemma

[bewirk]

sjette /ʃæte/

  1. (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van sjette
  2. (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van sjette
Aafbraeking
  • sjet-te

Zelfstenjig naamwaord

[bewirk]

Neet-lemma

[bewirk]

sjette /ʃæte/

  1. (neet-lemma) mieëvaadsvorm van sjet
Aafbraeking
  • sjet-te