smietsel

Van Wiktionary

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

smietsel ó /sm̥í:tsel/

  1. e veurwerp det zich mit groeate krach vrie bewaeg doordet 't aafgesjaoten of eweggeslingerd is
  2. get det wuuert gesmete
Aafbraeking
  • smiet-sel
Synoniem
Verwantje wäörd
Samestèlling

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif smietsel smietsele smietselen
IPA /sm̥í:tsel/ /sm̥í:tse̽le/ /sm̥í:tse̽len/
dim. sjrif smietselke smietselken smietselkes
IPA /sm̥í:tse̽l̥kʲe/ /sm̥í:tse̽l̥kʲen/ /sm̥í:tse̽l̥kʲes/ /sm̥í:tse̽l̥kʲez/
dat. sjrif smietsel smietsele smietselen
IPA /sm̥í:tsel/ /sm̥í:tse̽le/ /sm̥í:tse̽len/

In anger spraoke[bewirk]

[1]