toeligke

Van Wiktionary

Mofers[bewirk]

Wirkwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

houfzats naevesjikkendj óngersjikkendj deilwaord
sjrif ich ligk mich toe mer ich ligk mich toe det ich mich toeligk ich höb mich toegelag
IPA /ɪʝ lɪgʲ mɪç 'toe/ /mær‿ɪ̽ʝ lɪgʲ mɪç 'toe/ /dæd‿ɪ̽ʝ mɪç tù:lɪgʲ/ /ɪç‿œ̽b mɪç tù:ɣəlax/

toeligke /tù:lɪgʲe/

  1. (óneuvergenkelik) (reflexief) zich binjen aan 'n zeker zaak wo me zich gans veur guuef
Aafbraeking
  • toe-ligk-e
Verwantje wäörd
Samestèlling

Verveuging[bewirk]

(det ...) ich doe det veer geer zie deilwaord
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
hujigen tied sjrif toeligk toeligks toeligk toeligke toeligken toeligk toeligke toeligken toeligkendj
IPA /tù:lɪgʲ/ /tù:lɪg̊s/ /tù:lɪgz/ /tù:lɪgʲ/ /tù:lɪgʲe/ /tù:lɪgʲen/ /tù:lɪgʲ/ /tù:lɪgʲe/ /tù:lɪgʲen/ /tù:lɪgʲeɲɟ/
vergangen tied sjrif toelag toelags toelag toelagte toelagten toelag toelagte toelagten toegelag
IPA /tù:lax/ /tù:laɣ/ /tù:laxs/ /tù:laɣz/ /tù:lax/ /tù:laɣ/ /tù:laxtə/ /tù:laxtən/ /tù:lax/ /tù:laɣ/ /tù:laxtə/ /tù:laxtən/ /tù:ɣəlax/ /tù:ɣəlaɣ/
gebi-jjendje wies sjrif ligk toe! ligke-v'r toe ligktj toe!
ligk toe!
IPA /lɪg̊ʲ tù:/ /lɪgʲever tù:/ /lɪg̊ʲc tù:/
/lɪg̊ʲ tù:/
substantivering infinitief gerundium I gerundium II supinum participium
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
sjrif toeligke toeligken toegeligk ó toeligke toeligken toeligkentaere toeligkentaeren toegeligke toegeligken
IPA /tù:lɪgʲe/ /tù:lɪgʲen/ /tù:ɣəlɪgʲ/ /tù:lɪgʲe/ /tù:lɪgʲen/ /tù:lɪgʲen̥'tɛ̀:re/ /tù:lɪgʲen̥'tɛ̀:ren/ /tù:ɣəlɪgʲe/ /tù:ɣəlɪgʲen/

In anger spraoke[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

toeligke ó /tù:lɪgʲe/

  1. (gerundium) gerundium II van toeligke
Raod

Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.

Aafbraeking
  • toe-ligk-e

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif toeligke toeligken
IPA /tù:lɪgʲe/ /tù:lɪgʲen/
dim. sjrif
IPA
dat. sjrif toeligke toeligken
IPA /tù:lɪgʲe/ /tù:lɪgʲen/


Wirkwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

toeligke /tù:lɪgʲe/

  1. (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van toeligke
  2. (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van toeligke
Aafbraeking
  • toe-ligk-e