vervörme

Van Wiktionary

Mofers[bewirk]

Wirkwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

vervörme /və̽r'vœ̀rmə/

  1. (euvergenkelik) de vorm verangere van get (ouch in 't naodeil daovan)
    De hèts vanne verwörming haet die kaese vervörmp; die zeen noe ram sjeif doordet die gesmóltje zeen.
  2. (ergatief) van vorm verangere (ouch van kluuer, ruumdje, leech en klank, meis van 'n herkinbaar beeldj nao get det me neet herkintj)
    Ich kós bèstemoder neet verstaon anen tillefoon, went de verbinjing waas vervörmp.
Aafbraeking
  • ver-vör-me
Aafleijinge
Samestèlling

Verveuging[bewirk]

ich doe det veer geer zie deilwaord
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
hujigen tied sjrif vervörm vervörms vervörmp vervörme vervörmen vervörmtj
vervörmp
vervörme vervörmen vervörmendj
IPA /və̽r'vœ̀rm/ /və̽r'vœ̀r̥m̥s/ /və̽r'vœ̀rmz/ /və̽r'vœ̀r̥m̥p/ /və̽r'vœ̀rmb/ /və̽r'vœ̀rmə/ /və̽r'vœ̀rmən/ /və̽r'vœ̀r̥m̥c/
/və̽r'vœ̀r̥m̥p/
/və̽r'vœ̀rmɟ/
/və̽r'vœ̀rmb/
/və̽r'vœ̀rmə/ /və̽r'vœ̀rmən/ /və̽r'vœ̀rməɲɟ/
vergangen tied sjrif vervörmdje vervörmdjen vervörmdjes vervörmdje vervörmdjen vervörmdje vervörmdjen vervörmdje vervörmdjen vervörmdje vervörmdjen vervörmb
vervörmp
IPA /və̽r'vœ̀rmɟə/ /və̽r'vœ̀rmɟən/ /və̽r'vœ̀rmɟəs/ /və̽r'vœ̀rmɟəz/ /və̽r'vœ̀rmɟə/ /və̽r'vœ̀rmɟən/ /və̽r'vœ̀rmɟə/ /və̽r'vœ̀rmɟən/ /və̽r'vœ̀rmɟə/ /və̽r'vœ̀rmɟən/ /və̽r'vœ̀rmɟə/ /və̽r'vœ̀rmɟən/ /və̽r'vœ̀rmb/
gebi-jjendje wies sjrif vervörm! vervörme-v'r vervörmtj!
IPA /və̽r'vœ̀rm/ /və̽r'vœ̀rməvər/ /və̽r'vœ̀r̥m̥c/ /və̽r'vœ̀rmɟ/
substantivering infinitief gerundium I gerundium II supinum participium
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
sjrif vervörme vervörmen vervörm ó vervörme vervörmen vervörmentaere vervörmentaeren vervörme vervörmen
IPA /və̽r'vœ̀rmə/ /və̽r'vœ̀rmən/ /və̽r'vœ̀rm/ /və̽r'vœ̀rmə/ /və̽r'vœ̀rmən/ /və̽r'vœ̀rmən̥'tɛ̀:re/ /və̽r'vœ̀rmən̥'tɛ̀:ren/ /və̽r'vœ̀rmə/ /və̽r'vœ̀rmən/

In anger spraoke[bewirk]

[1]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

vervörme ó /və̽r'vœ̀rmə/

  1. (gerundium) gerundium II van vervörme
Raod

Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.

Aafbraeking
  • ver-vör-me

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif vervörme vervörmen
IPA /və̽r'vœ̀rmə/ /və̽r'vœ̀rmən/
dim. sjrif
IPA
dat. sjrif vervörme vervörmen
IPA /və̽r'vœ̀rmə/ /və̽r'vœ̀rmən/


Wirkwaord[bewirk]

Neet-lemma[bewirk]

vervörme /və̽r'vœ̀rmə/

  1. (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van vervörme
  2. (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van vervörme
  3. (neet-lemma) participium van vervörme
Aafbraeking
  • ver-vör-me