Naar inhoud springen

weggaeve

Van Wiktionary

Algemein Gesjreve Limburgs

[bewirk]

Wirkwaord

[bewirk]

weggaeve (Nederlands: weggeven)

Varrejasie
Sinneniem
Verveuging

gif weg, goof weg, weggegaeve


Mofers

[bewirk]

Wirkwaord

[bewirk]

Lemma

[bewirk]
houfzats naevesjikkendj óngersjikkendj deilwaord
sjrif ich gaef get weg mer ich gaef get weg det ich get weggaef ich höb get weggegaeve
IPA /ɪç ʝ̊ɛ́:f çæd 'wæç/ /mær‿ɪ̽ç ʝ̊ɛ́:f çæd 'wæç/ /dæd‿ɪ̽ʝ ʝæd wæʝ̊ɛ́:f/ /ɪç‿œ̽b ʝæd wæɣ̊əʝɛ́:ve/

weggaeve /wæʝ̊ɛ́:ve/

  1. (euvergenkelik) get aan emes anges euverlaote, aafstandj numme van get door 't aan emes anges te gaeve
  2. (euvergenkelik) (emes ~) zie kindj laote trouwe mit emes
  3. (óneuvergenkelik) (reflexief) door zie gedraag of ziene kal zichzelf of de plaats wo me zich bevindj verraoje
    Noe höbs te dichzelf weggegaeve, went de kefee haw toe wies toe zags des toe dao woors.
Raod

Bie de sjeibaar vörm wuuert "weg" dökker vervange door "eweg".

Aafbraeking
  • weg-gae-ve
Synoniem
Samestèlling

Verveuging

[bewirk]
(det ...) ich doe det veer geer zie deilwaord
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
hujigen tied sjrif weggaef wegguuefs wegguuef weggaeve weggaeven weggef
weggaef
weggaeve weggaeven weggaevendj
IPA /wæʝ̊ɛ́:f/ /wæʝ̊ɛ́:v/ /wæɣ̊ʉ̜̀ɛ̯̈fs/ /wæɣ̊ʉ̜̀ɛ̯̈vz/ /wæɣ̊ʉ̜̀ɛ̯̈f/ /wæɣ̊ʉ̜̀ɛ̯̈v/ /wæʝ̊ɛ́:ve/ /wæʝ̊ɛ́:ven/ /wæʝ̊æf/
/wæʝ̊ɛ̀:f/
/wæʝ̊æv/
/wæʝ̊ɛ̀:v/
/wæʝ̊ɛ́:ve/ /wæʝ̊ɛ́:ven/ /wæʝ̊ɛ́:veɲɟ/
vergangen tied sjrif weggaaf
weggoof
weggaafs
weggoofs
weggaaf
weggoof
weggove weggoven weggoof weggove weggoven weggegaeve
weggegaove
weggegaeven
weggegaoven
IPA /wæɣ̊á:f/
/wæɣ̊ò:f/
/wæɣ̊á:v/
/wæɣ̊ò:v/
/wæɣ̊á:fs/
/wæɣ̊ò:fs/
/wæɣ̊á:vz/
/wæɣ̊ò:vz/
/wæɣ̊á:f/
/wæɣ̊ò:f/
/wæɣ̊á:v/
/wæɣ̊ò:v/
/wæɣ̊ó:və/ /wæɣ̊ó:vən/ /wæɣ̊ò:f/ /wæɣ̊ò:v/ /wæɣ̊ó:və/ /wæɣ̊ó:vən/ /wæɣ̊əʝɛ́:ve/
/wæɣ̊əɣɒ́:və/
/wæɣ̊əʝɛ́:ven/
/wæɣ̊əɣɒ́:vən/
hujigen tied
(kónjunktief)
sjrif weggaef weggaefs weggaef weggaeve weggaeven weggaef weggaeve weggaeven weggaevendj
IPA /wæʝ̊ɛ̀:f/ /wæʝ̊ɛ̀:v/ /wæʝ̊ɛ̀:fs/ /wæʝ̊ɛ̀:vz/ /wæʝ̊ɛ̀:f/ /wæʝ̊ɛ̀:v/ /wæʝ̊ɛ́:ve/ /wæʝ̊ɛ́:ven/ /wæʝ̊ɛ̀:f/ /wæʝ̊ɛ̀:v/ /wæʝ̊ɛ́:ve/ /wæʝ̊ɛ́:ven/ /wæʝ̊ɛ́:veɲɟ/
vergangen tied
(kónjunktief)
sjrif weggoof weggoofs weggoof weggove weggoven weggoof weggove weggoven weggegaeve
weggegaove
weggegaeven
weggegaoven
IPA /wæɣ̊ò:f/ /wæɣ̊ò:v/ /wæɣ̊ò:fs/ /wæɣ̊ò:vz/ /wæɣ̊ò:f/ /wæɣ̊ò:v/ /wæɣ̊ó:və/ /wæɣ̊ó:vən/ /wæɣ̊ò:f/ /wæɣ̊ò:v/ /wæɣ̊ó:və/ /wæɣ̊ó:vən/ /wæɣ̊əʝɛ́:ve/
/wæɣ̊əɣɒ́:və/
/wæɣ̊əʝɛ́:ven/
/wæɣ̊əɣɒ́:vən/
gebi-jjendje wies sjrif gaef weg!
gae mich weg!
gaeve-v'r weg gaeftj weg!
gaef weg!
IPA /ʝɛ́:v wæç/
/ʝɛ́:mɪʝ wæç/
/ʝɛ́:v wæʝ/
/ʝɛ́:mɪʝ wæʝ/
/ʝɛ́:vever wæç/ /ʝɛ́:vever wæʝ/ /ʝɛ̀:vɟ wæç/
/ʝɛ̀:v wæç/
/ʝɛ̀:vɟ wæʝ/
/ʝɛ̀:v wæʝ/
substantivering infinitief gerundium I gerundium II supinum participium
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
sjrif weggaeve weggaeven weggegaef ó weggaeve weggaeven weggaeventaere weggaeventaeren weggegaeve weggegaeven
IPA /wæʝ̊ɛ́:ve/ /wæʝ̊ɛ́:ven/ /wæɣ̊əʝɛ́:f/ /wæɣ̊əʝɛ́:v/ /wæʝ̊ɛ́:ve/ /wæʝ̊ɛ́:ven/ /wæʝ̊ɛ́:ven̥'tɛ̀:re/ /wæʝ̊ɛ́:ven̥'tɛ̀:ren/ /wæɣ̊əʝɛ́:ve/ /wæɣ̊əʝɛ́:ven/

In anger spraoke

[bewirk]

[1]

bewirk


Zelfstenjig naamwaord

[bewirk]

Neet-lemma

[bewirk]

weggaeve ó /wæʝ̊ɛ́:ve/

  1. (gerundium) gerundium II van weggaeve
Raod

Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.

Aafbraeking
  • weg-gae-ve

Verbuging

[bewirk]
inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif weggaeve weggaeven
IPA /wæʝ̊ɛ́:ve/ /wæʝ̊ɛ́:ven/
dim. sjrif
IPA
dat. sjrif weggaeve weggaeven
IPA /wæʝ̊ɛ́:ve/ /wæʝ̊ɛ́:ven/


Wirkwaord

[bewirk]

Neet-lemma

[bewirk]

weggaeve /wæʝ̊ɛ́:ve/

  1. (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van weggaeve (in naevezats)
  2. (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van weggaeve (in naevezats)
Aafbraeking
  • weg-gae-ve
Variaasje