wirktuug

Van Wiktionary

Mofers[bewirk]

Zelfstenjig naamwaord[bewirk]

Lemma[bewirk]

wirktuug ó /wɪ́r̥kʲtʉ̜́:x/

  1. 'n algemein middel of apperaat, gemèndj veur dinger mit te make, gerich op 't mekkeliker make van e zeker werk
Aafbraeking
  • wirk-tuug
Variaasje
Synoniem
Aafleijinge
Verwantje wäörd
Samestèlling

Verbuging[bewirk]

inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif wirktuug wirktuger
IPA /wɪ́r̥kʲtʉ̜́:x/ /wɪ́r̥kʲtʉ̜́:ɣ/ /wɪ́r̥kʲtʉ̜́:ɣər/
dim. sjrif wirktuugske wirktuugsken wirktuugskes
IPA /wɪ́r̥kʲtʉ̜́:xskʲe/ /wɪ́r̥kʲtʉ̜́:xskʲen/ /wɪ́r̥kʲtʉ̜́:xskʲes/ /wɪ́r̥kʲtʉ̜́:xskʲez/
dat. sjrif wirktuug wirktuger
IPA /wɪ́r̥kʲtʉ̜́:x/ /wɪ́r̥kʲtʉ̜́:ɣ/ /wɪ́r̥kʲtʉ̜́:ɣər/

In anger spraoke[bewirk]