tikke
Uiterlijk
Algemein Gesjreve Limburgs
[bewirk]Wirkwaord
[bewirk]tikke (Nederlands: tikken, tikkend geluid voortbrengen, gappen)
- Verveuging
tik, tikde, getik
Mofers
[bewirk]Wirkwaord
[bewirk]Lemma
[bewirk]tikke /tɪkʲe/
- (óneuvergenkelik) (euvergenkelik) eine kieër of mieë kieër 'ne korte, zaachte slaag gaeve
- (óneuvergenkelik) 'ne tikkendje ([↑]) klank aafgaeve
- Ich kan neet good taenge tikkendje klokke.
- (euvergenkelik) emes aanrake bie e speel
- (euvergenkelik) (óneuvergenkelik) middels e kiebaord gegaeves inveuren of mit e sjriefmesjien get op pepier zitte
- Doe mós 'ne zakelike breef in Word tikke.
- (euvergenkelik) mit eier taengenein ketse mitte Paose
- Vergaet neet ieës te tikke mit einen ieës te dien ei aopbriks!
- (euvergenkelik) bie 't kölse de kogel van 'nen angere rake, zoeadet dae oet 't speel is
- (synoniem) (graof spraokgebroek) anger waord veur staele
- Doe hoofs gei matterjaal mieë boete te zitte, went det wuuert dich allewiel zoea getik.
- Aafbraeking
- tik-ke
- Aafleijinge
- Verwantje wäörd
- Zagswies
- getik zeen: gek zeen
- van Lotje getik zeen: gek zeen
- get oppe kop tikke
Verveuging
[bewirk]ich | doe | det | veer | geer | zie | deilwaord | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||
hujigen tied | sjrif | tik | tiks | tik | tikke | tikken | tik | tikke | tikken | tikkendj | |||||
IPA | /tɪkʲ/ | /tɪgʲ/ | /tɪks/ | /tɪgz/ | /tɪkʲ/ | /tɪgʲ/ | /tɪkʲe/ | /tɪkʲen/ | /tɪkʲ/ | /tɪgʲ/ | /tɪkʲe/ | /tɪkʲen/ | /tɪkʲeɲɟ/ | ||
vergangen tied | sjrif | tikdje | tikdjen | tikdjes | tikdje | tikdjen | tikdje | tikdjen | tikdje | tikdjen | tikdje | tikdjen | getik | ||
IPA | /tɪgɟe/ | /tɪgɟen/ | /tɪgɟes/ | /tɪgɟez/ | /tɪgɟe/ | /tɪgɟen/ | /tɪgɟe/ | /tɪgɟen/ | /tɪgɟe/ | /tɪgɟen/ | /tɪgɟe/ | /tɪgɟen/ | /ɣə'tɪkʲ/ | /ɣə'tɪgʲ/ | |
gebi-jjendje wies | sjrif | tik! | tikke-v'r | tiktj! tik! |
|||||||||||
IPA | /tɪkʲ/ | /tɪgʲ/ | /tɪkʲever/ | /tɪkc/ /tɪkʲ/ |
/tɪgɟ/ /tɪgʲ/ | ||||||||||
substantivering | infinitief | gerundium I | gerundium II | supinum | participium | ||||||||||
radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||||||
sjrif | tikke | tikken | getik ó | tikke | tikken | tikkentaere | tikkentaeren | getikke | getikken | ||||||
IPA | /tɪkʲe/ | /tɪkʲen/ | /ɣə'tɪkʲ/ | /ɣə'tɪgʲ/ | /tɪkʲe/ | /tɪkʲen/ | /tɪkʲen̥'tɛ̀:re/ | /tɪkʲen̥'tɛ̀:ren/ | /ɣə'tɪkʲe/ | /ɣə'tɪkʲen/ |
In anger spraoke
[bewirk][1]
bewirk |
- Algemein Gesjreve Limbörgs: tikke
[2]
bewirk |
- Algemein Gesjreve Limbörgs: tikke
|
[3]
[4]
Zelfstenjig naamwaord
[bewirk]Neet-lemma
[bewirk]tikke ó /tɪkʲe/
- Raod
Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.
- Aafbraeking
- tik-ke
Verbuging
[bewirk]inkelvaad | mieëvaad | ||||
---|---|---|---|---|---|
radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||
nom. | sjrif | tikke | tikken | — | |
IPA | /tɪkʲe/ | /tɪkʲen/ | — | ||
dim. | sjrif | — | — | ||
IPA | — | — | |||
dat. | sjrif | tikke | tikken | — | |
IPA | /tɪkʲe/ | /tɪkʲen/ | — |
Wirkwaord
[bewirk]Neet-lemma
[bewirk]tikke /tɪkʲe/
- (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van tikke
- (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van tikke
- Aafbraeking
- tik-ke
Zelfstenjig naamwaord
[bewirk]Neet-lemma
[bewirk]tikke /tɪkʲe/
- (neet-lemma) mieëvaadsvorm van tik
- Aafbraeking
- tik-ke
Categorieë:
- Waordebook (Mofers)
- Waordebook (Algemein Gesjreve Limburgs)
- Óneuvergenkelike wirkwäörd
- Euvergenkelike wirkwäörd
- Graofgebekdje meininge (Mofers)
- Synoniem vörm (Mofers)
- Wirkwäörd (Mofers)
- Zwake wirkwäörd (Mofers)
- Substantiveringe
- Wirkwaordsvörm (Mofers)
- Zelfstenjige-naamwaordsvörm (Mofers)
- Bakkes - geverifieerd en drin