Naar inhoud springen

sjiljere

Van Wiktionary

sjiljere [1]
sjiljere [2]

Mofers

[bewirk]

Wirkwaord

[bewirk]

Lemma

[bewirk]

sjiljere /ʃɪ́ʎe̽re/

  1. (óneuvergenkelik) (euvergenkelik) e boewwerk of e veurwerp veurzeen van 'n besjermendje laog vèrf
  2. (óneuvergenkelik) (euvergenkelik) e kunswerk make door mit vèrf 'n aafbeelding op 'n oppervlakdje te make
  3. (óneuvergenkelik) (euverdrechtelik) nieks doon
    Waat steis toe dao te sjiljere. Zóds te neet 'ns mit aanpakke?
Raod

Veur beteikenis [1] wuuert meis 't waord "vèrve" gebroek.

Aafbraeking
  • sjilj-e-re
Synoniem
Aafleijinge
Verwantje wäörd
Samestèlling

Verveuging

[bewirk]
ich doe det veer geer zie deilwaord
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
hujigen tied sjrif sjiljer sjiljers sjiljert
sjiljertj
sjiljere sjiljeren sjiljert
sjiljertj
sjiljere sjiljeren sjiljerendj
IPA /ʃɪ́ʎer/ /ʃɪ́ʎer̥s/ /ʃɪ́ʎerz/ /ʃɪ́ʎer̥t/
/ʃɪ́ʎer̥c/
/ʃɪ́ʎerd/
/ʃɪ́ʎerɟ/
/ʃɪ́ʎe̽re/ /ʃɪ́ʎe̽ren/ /ʃɪ́ʎer̥t/
/ʃɪ́ʎer̥c/
/ʃɪ́ʎerd/
/ʃɪ́ʎerɟ/
/ʃɪ́ʎe̽re/ /ʃɪ́ʎe̽ren/ /ʃɪ́ʎe̽reɲɟ/
vergangen tied sjrif sjiljerdje
sjiljerde
sjiljerdjen
sjiljerden
sjiljerdjes
sjiljerdes
sjiljerdje
sjiljerde
sjiljerdjen
sjiljerden
sjiljerdje
sjiljerde
sjiljerdjen
sjiljerden
sjiljerdje
sjiljerde
sjiljerdjen
sjiljerden
sjiljerdje
sjiljerde
sjiljerdjen
sjiljerden
gesjiljerd
gesjiljerdj
IPA /ʃɪ́ʎerɟe/
/ʃɪ́ʎerde/
/ʃɪ́ʎerɟen/
/ʃɪ́ʎerden/
/ʃɪ́ʎerɟes/
/ʃɪ́ʎerdes/
/ʃɪ́ʎerɟez/
/ʃɪ́ʎerdez/
/ʃɪ́ʎerɟe/
/ʃɪ́ʎerde/
/ʃɪ́ʎerɟen/
/ʃɪ́ʎerden/
/ʃɪ́ʎerɟe/
/ʃɪ́ʎerde/
/ʃɪ́ʎerɟen/
/ʃɪ́ʎerden/
/ʃɪ́ʎerɟe/
/ʃɪ́ʎerde/
/ʃɪ́ʎerɟen/
/ʃɪ́ʎerden/
/ʃɪ́ʎerɟe/
/ʃɪ́ʎerde/
/ʃɪ́ʎerɟen/
/ʃɪ́ʎerden/
/ɣə'ʃɪ́ʎerd/
/ɣə'ʃɪ́ʎerɟ/
gebi-jjendje wies sjrif sjiljer! sjiljere-v'r sjiljertj!
IPA /ʃɪ́ʎer/ /ʃɪ́ʎe̽rever/ /ʃɪ́ʎer̥c/ /ʃɪ́ʎerɟ/
substantivering infinitief gerundium I gerundium II supinum participium
radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison radikaal liaison
sjrif sjiljere sjiljeren gesjiljer ó sjiljere sjiljeren sjiljerentaere sjiljerentaeren gesjiljere gesjiljeren
IPA /ʃɪ́ʎe̽re/ /ʃɪ́ʎe̽ren/ /ɣə'ʃɪ́ʎer/ /ʃɪ́ʎe̽re/ /ʃɪ́ʎe̽ren/ /ʃɪ́ʎe̽ren̥'tɛ̀:re/ /ʃɪ́ʎe̽ren̥'tɛ̀:ren/ /ɣə'ʃɪ́ʎe̽re/ /ɣə'ʃɪ́ʎe̽ren/

In anger spraoke

[bewirk]

[1]

Zelfstenjig naamwaord

[bewirk]

Neet-lemma

[bewirk]

sjiljere ó /ʃɪ́ʎe̽re/

  1. (gerundium) gerundium II van sjiljere
Raod

Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.

Aafbraeking
  • sjilj-e-re

Verbuging

[bewirk]
inkelvaad mieëvaad
radikaal liaison radikaal liaison
nom. sjrif sjiljere sjiljeren
IPA /ʃɪ́ʎe̽re/ /ʃɪ́ʎe̽ren/
dim. sjrif
IPA
dat. sjrif sjiljere sjiljeren
IPA /ʃɪ́ʎe̽re/ /ʃɪ́ʎe̽ren/


Wirkwaord

[bewirk]

Neet-lemma

[bewirk]

sjiljere /ʃɪ́ʎe̽re/

  1. (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van sjiljere
  2. (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van sjiljere
Aafbraeking
  • sjilj-e-re