sjikke
Mofers
[bewirk]Wirkwaord
[bewirk]Lemma
[bewirk]sjikke /ʃɪkʲe/
- (euvergenkelik) emes örges haer doon gaon
- Sjik mich dae Wim 'ns.
- De lieërer sjikdje dae misseling drek heim wie d'r zie werk neet gedaon haw.
- (euvergenkelik) daoveur zeen det get oppe bestumming aankump
- Ich höb mam 'ne breef gesjik mitte Kersmis.
- (óneuvergenkelik) (reflexief) zich mit (get van) taengezin aanpassen ane ómstenjigheje
- (euvergenkelik) get tegooj make, zörge det get in orde kump
- (euvergenkelik) (ónpersuuenlik) goed oetkómme
- Sjik 't uch es v'r óm middig kómme?
- (euvergenkelik) op 'n aantrèkkelike meneer veur 't oug neerzitte
- Kies wie sjoean die blome gesjik zeen!
- Raod
Allewiel wuuert dit waord door jóngere döks vervange door "sture".
- Aafbraeking
- sjik-ke
- Aafleijinge
- gesjik, sjikking
- aafsjikke, aansjikke, besjikke, doorsjikke, euversjikke, ewegsjikke, mitsjikke, oetsjikke, samesjikke, versjikke, wegsjikke, wrómsjikke
- bloomsjikke, naevesjikkendj, óngersjikkendj, sjiksjouwere
- Verwantje wäörd
- Zagswies
- emes van hot nao haar sjikke: emes van die ein nao die anger ónbestumdje plaats sjikke
- Es se-n euver t'r duvel kals, dan kump t'r of hae sjik zien baoj: Es se euver emes 'nt kalle bös, kump dae miens of 'ne vertaengewuuerdiger van dem ónverhöds liefelik aan.
Verveuging
[bewirk]| ich | doe | det | veer | geer | zie | deilwaord | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||
| hujigen tied | sjrif | sjik | sjiks | sjik | sjikke | sjikken | sjik | sjikke | sjikken | sjikkendj | |||||
| IPA | /ʃɪkʲ/ | /ʃɪgʲ/ | /ʃɪks/ | /ʃɪgz/ | /ʃɪkʲ/ | /ʃɪgʲ/ | /ʃɪkʲe/ | /ʃɪkʲen/ | /ʃɪkʲ/ | /ʃɪgʲ/ | /ʃɪkʲe/ | /ʃɪkʲen/ | /ʃɪkʲeɲɟ/ | ||
| vergangen tied | sjrif | sjikdje | sjikdjen | sjikdjes | sjikdje | sjikdjen | sjikdje | sjikdjen | sjikdje | sjikdjen | sjikdje | sjikdjen | gesjik | ||
| IPA | /ʃɪgɟe/ | /ʃɪgɟen/ | /ʃɪgɟes/ | /ʃɪgɟez/ | /ʃɪgɟe/ | /ʃɪgɟen/ | /ʃɪgɟe/ | /ʃɪgɟen/ | /ʃɪgɟe/ | /ʃɪgɟen/ | /ʃɪgɟe/ | /ʃɪgɟen/ | /ɣə'ʃɪkʲ/ | /ɣə'ʃɪgʲ/ | |
| gebi-jjendje wies | sjrif | sjik! | sjikke-v'r | sjiktj! sjik! |
|||||||||||
| IPA | /ʃɪkʲ/ | /ʃɪgʲ/ | /ʃɪkʲever/ | /ʃɪkc/ /ʃɪkʲ/ |
/ʃɪgɟ/ /ʃɪgʲ/ | ||||||||||
| substantivering | infinitief | gerundium I | gerundium II | supinum | participium | ||||||||||
| radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||||||
| sjrif | sjikke | sjikken | gesjik ó | sjikke | sjikken | sjikkentaere | sjikkentaeren | gesjikke | gesjikken | ||||||
| IPA | /ʃɪkʲe/ | /ʃɪkʲen/ | /ɣə'ʃɪkʲ/ | /ɣə'ʃɪgʲ/ | /ʃɪkʲe/ | /ʃɪkʲen/ | /ʃɪkʲen̥'tɛ̀:re/ | /ʃɪkʲen̥'tɛ̀:ren/ | /ɣə'ʃɪkʲe/ | /ɣə'ʃɪkʲen/ | |||||
In anger spraoke
[bewirk][2]
- Frans: envoyer
- Ingels: send(en:), post(en:)
- Nederlandjs: sturen, zenden
- Pruus: schicken
- Spaans: remitir, enviar(es:)
- Zweeds: skicka
[5]
Zelfstenjig naamwaord
[bewirk]Neet-lemma
[bewirk]sjikke ó /ʃɪkʲe/
- Raod
Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.
- Aafbraeking
- sjik-ke
Verbuging
[bewirk]| inkelvaad | mieëvaad | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||
| nom. | sjrif | sjikke | sjikken | — | |
| IPA | /ʃɪkʲe/ | /ʃɪkʲen/ | — | ||
| dim. | sjrif | — | — | ||
| IPA | — | — | |||
| dat. | sjrif | sjikke | sjikken | — | |
| IPA | /ʃɪkʲe/ | /ʃɪkʲen/ | — | ||
In anger spraoke
[bewirk]Wirkwaord
[bewirk]Neet-lemma
[bewirk]sjikke /ʃɪkʲe/
- (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van sjikke
- (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van sjikke
- Aafbraeking
- sjik-ke