sjikke

Algemein Gesjreve Limburgs

Wirkwaord

sjikke (Nederlands: zenden, sturen)

• Mofers: sjikke (sjik, sjikdje, gesjik)

Verveuging

sjik, sjikde, gesjik

Mofers

Wirkwaord

Lemma

sjikke /ʃɪkʲe/

1. (euvergenkelik) emes örges haer doon gaon

   Sjik mich dae Wim 'ns.

   De lieërer sjikdje dae misseling drek heim wie d'r zie werk neet gedaon haw.

2. (euvergenkelik) daoveur zeen det get oppe bestumming aankump

   Ich höb mam 'ne breef gesjik mitte Kersmis.

3. (óneuvergenkelik) (reflexief) zich mit (get van) taengezin aanpassen ane ómstenjigheje
4. (euvergenkelik) get tegooj make, zörge det get in orde kump
5. (euvergenkelik) (ónpersuuenlik) goed oetkómme

   Sjik 't uch es v'r óm middig kómme?

6. (euvergenkelik) op 'n aantrèkkelike meneer veur 't oug neerzitte

   Kies wie sjoean die blome gesjik zeen!

Raod

Allewiel wuuert dit waord door jóngere döks vervange door "sture".

Aafbraeking

• sjik-ke

Net get anges gesjreve

• sjiekke

Aafleijinge

• gesjik, sjikkelik, sjikking
• aafsjikke, aansjikke, besjikke, doorsjikke, euversjikke, ewegsjikke, hersjikke, insjikke, mitsjikke, naosjikke, oetsjikke, opsjikke, rangsjikke, samesjikke, versjikke, wegsjikke, wrómsjikke
• bloomsjikke, naevesjikkendj, óngersjikkendj, sjiksjouwere

Verwantje wäörd

• aafzenjer, óntvenger

Zagswies

• emes van hot nao haar sjikke: emes van die ein nao die anger ónbestumdje plaats sjikke
• Es se-n euver t'r duvel kals, dan kump t'r of hae sjik zien baoj: Es se euver emes 'nt kalle bös, kump dae miens of 'ne vertaengewuuerdiger van dem ónverhöds liefelik aan.

Verveuging

		ich		doe		det		veer		geer		zie		deilwaord
		radikaal	liaison	radikaal	liaison	radikaal	liaison	radikaal	liaison	radikaal	liaison	radikaal	liaison	radikaal	liaison
hujigen tied	sjrif	sjik		sjiks		sjik		sjikke	sjikken	sjik		sjikke	sjikken	sjikkendj
	IPA	/ʃɪkʲ/	/ʃɪgʲ/	/ʃɪks/	/ʃɪgz/	/ʃɪkʲ/	/ʃɪgʲ/	/ʃɪkʲe/	/ʃɪkʲen/	/ʃɪkʲ/	/ʃɪgʲ/	/ʃɪkʲe/	/ʃɪkʲen/	/ʃɪkʲeɲɟ/
vergangen tied	sjrif	sjikdje	sjikdjen	sjikdjes		sjikdje	sjikdjen	sjikdje	sjikdjen	sjikdje	sjikdjen	sjikdje	sjikdjen	gesjik
	IPA	/ʃɪgɟe/	/ʃɪgɟen/	/ʃɪgɟes/	/ʃɪgɟez/	/ʃɪgɟe/	/ʃɪgɟen/	/ʃɪgɟe/	/ʃɪgɟen/	/ʃɪgɟe/	/ʃɪgɟen/	/ʃɪgɟe/	/ʃɪgɟen/	/ɣə'ʃɪkʲ/	/ɣə'ʃɪgʲ/
gebi-jjendje wies	sjrif			sjik!				sjikke-v'r		sjiktj! sjik!
	IPA			/ʃɪkʲ/	/ʃɪgʲ/			/ʃɪkʲever/		/ʃɪkc/ /ʃɪkʲ/	/ʃɪgɟ/ /ʃɪgʲ/
substantivering		infinitief		gerundium I		gerundium II		supinum				participium
		radikaal	liaison	radikaal	liaison	radikaal	liaison	radikaal		liaison		radikaal		liaison
	sjrif	sjikke	sjikken	gesjik ó		sjikke	sjikken	sjikkentaere		sjikkentaeren		gesjikke		gesjikken
	IPA	/ʃɪkʲe/	/ʃɪkʲen/	/ɣə'ʃɪkʲ/	/ɣə'ʃɪgʲ/	/ʃɪkʲe/	/ʃɪkʲen/	/ʃɪkʲen̥'tɛ̀:re/		/ʃɪkʲen̥'tɛ̀:ren/		/ɣə'ʃɪkʲe/		/ɣə'ʃɪkʲen/

In anger spraoke

[2]

bewirk

• Algemein Gesjreve Limbörgs: sjikke
• Frans: envoyer
• Ingels: send^(en:), post^(en:)
• Nederlandjs: sturen, zenden
• Pruus: schicken
• Spaans: remitir, enviar^(es:)
• Zweeds: skicka

[5]

bewirk

• Algemein Gesjreve Limbörgs: minnezjere
• Ingels: suit^(en:)
• Nederlandjs: schikken
• Spaans: convenir

Zelfstenjig naamwaord

Neet-lemma

sjikke ó /ʃɪkʲe/

1. (gerundium) gerundium II van sjikke
   

Raod

Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.

Aafbraeking

• sjik-ke

Verbuging

		inkelvaad		mieëvaad
		radikaal	liaison	radikaal	liaison
nom.	sjrif	sjikke	sjikken	—
	IPA	/ʃɪkʲe/	/ʃɪkʲen/	—
dim.	sjrif	—		—
	IPA	—		—
dat.	sjrif	sjikke	sjikken	—
	IPA	/ʃɪkʲe/	/ʃɪkʲen/	—

In anger spraoke

• Ingels: sending^(en:)

Wirkwaord

Neet-lemma

sjikke /ʃɪkʲe/

1. (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van sjikke
2. (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van sjikke

Aafbraeking

• sjik-ke